27. september 2017

Ethereum-whitepaperet ble publisert sent i 2013, og programvaren ble lansert i juli 2015. I 2021 er nettverket planlagt å fullføre en omfattende overhaling av programvaren som vil bringe det nærmere fullføringen av veikartet.

Cardano ble skapt av teknologene Jeremy Wood og  Charles Hoskinson, en av medgrunnleggerne av Ethereum.

Ethereum ble skapt av 19 år gamle Vitalik Buterin (med mange andre som bidro til koden). Buterin var tidligere grunnlegger ved publikasjonen Bitcoin Magazine og en Theil Fellow i 2014.

ADA

ETH (Merk: ETC er en tidligere versjon av Ethereum-programvaren, nå administrert separat). 

Cardanos primære bruksområde er å tillate transaksjoner i sin opprinnelige kryptovaluta, ADA, og å gjøre det mulig for utviklere å bygge sikre desentraliserte applikasjoner drevet av den.

 

Cardano skiller seg imidlertid fra andre blokkjede-prosjekter ved å vektlegge en forskningsdrevet tilnærming til design, med mål om å oppnå en akademisk stringens som de mener vil fremme adopsjon av teknologien.

 

Selv om Cardano kanskje ikke lover nye banebrytende funksjoner, kan brukere og utviklere finne at kryptovalutaen tilbyr tiltalende optimaliseringer basert på vitenskapelig forskning og formell verifisering, en prosess der koden verifiseres matematisk.

 

Videre lanseres Cardano i faser og har sett 5 store plattformoppgraderinger siden 2017, inkludert Byron, som muliggjorde overføring av ADA-kryptovaluta for første gang, og Voltaire, som introduserte en ny modell for hvordan brukere kunne finansiere utvikling av programvareendringer.

Ethereum ble opprettet med den hensikt å bli en global, åpen kildekode-plattform for tilpassede aktiva og nye typer økonomiske applikasjoner.

 

Ethereum, som regnes som et av de mest ambisiøse blokkjede-prosjektene til dags dato, søker å utnytte blokkjedeteknologi for å desentralisere produkter og tjenester i et bredt spekter av bruksområder utover penger.

 

Til dags dato har Ethereum sett noen forskjellige faser som har vektlagt ulike aspekter av dets kapasiteter.

 

Først strømmet entreprenører til Ethereum i 2017 under den berømte «ICO-boomen», hvor skapere ville prøve å samle inn penger til nye prosjekter ved å bruke nye aktiva på Ethereum-blokkjeden. I løpet av denne tiden ble Ethereum sett på som en global kapitalallokator og finansieringsmekanisme.

 

En ny fase av Ethereum, kalt desentralisert finans (DeFi), har begynt å få oppmerksomhet i 2020. Denne bevegelsen så opprettelsen av desentraliserte applikasjoner (dapps) ment å automatisere finansielle tjenester som utlån eller låneopptak uten behov for en tradisjonell bank eller mellommann.

Cardano vedlikeholdes av tre separate og uavhengige organisasjoner.

 

Cardano Foundation overvåker utviklingen av Cardano-blokkjeden.

 

IOHK bygget Cardano og designet Ouroboros, proof-of-stake-algoritmen Cardano bruker for å drive nettverket sitt.

 

Emurgo bidrar til å oppmuntre bedrifter og større organisasjoner til å ta i bruk Cardanos teknologi.

 

Ved lanseringen ble det opprettet omtrent 31 milliarder ADA, hvorav nesten 26 milliarder ble solgt til investorer av et Japan-basert selskap som ble leid inn for å administrere salget. Deltakerne kunne kjøpe kuponger som senere kunne veksles inn i ADA ved programvarens utgivelse.

Vitalik Buterin så for seg Ethereum som en «verdensdatamaskin» der hvem som helst kunne lansere og kjøre en applikasjon.

 

Denne ideen ble drevet fremover av en ideell organisasjon, Ethereum Foundation, som solgte 72 millioner ETH, Ethereums kryptovaluta, i et folkefinansieringssalg for å samle inn 18 millioner dollar på den tiden.

 

Det som imidlertid ville skille Ethereum tidlig, var det levende utviklermiljøet som snart ville vokse frem rundt prosjektet.

 

Betydelige bidrag til teknologien ble gitt av utviklere som Gavin Wood, Jeff Wilke, Joseph Lubin og Charles Hoskinson, som alle skulle bli fremtredende stemmer i blokkjede-økosystemet.

For å sikre nettverket sitt bruker Cardano Ouroboros, en konsensusmekanisme som ligner på Proof of Stake (PoS), som gjør det mulig for brukere å validere transaksjoner og tjene nylig preget ADA.

 

Ouroboros deler tiden inn i epoker og spor, der epoker er de overordnede tidsrammene, og spor er 20-sekunders intervaller innenfor epokene.

 

Innenfor hvert spor velges en sporleder tilfeldig og er ansvarlig for å velge blokkene som legges til blokkjeden.

 

Når epoken er avsluttet, velger de tidligere sporlederne sporlederne for neste epoke.

For å lage dapps skriver utviklere programmer, kalt smarte kontrakter, og distribuerer denne koden til Ethereum-blokkjeden. Disse dappene er i hovedsak store konstruksjoner av smarte kontrakter som kan settes i gang hvis og når spesifikke resultater oppnås.

 

I likhet med Bitcoin bruker Ethereum Proof of Work (PoW)-mining for å drive blokkjeden sin.

 

Imidlertid er nettverket i ferd med å migrere mot Ethereum 2.0, og da planlegger det å endre sin konsensusmekanisme til et alternativ kalt Proof of Stake (PoS).

 

Under denne modellen kan enhver bruker som eier minimum 32 ETH låse disse midlene i en kontrakt og tjene belønninger for å løse beregninger som trengs for å legge til nye blokker i blokkjeden. 

ADA er hovedkryptovalutaen som driver Cardano, preges i hver blokk og distribueres til sporledere som belønning for å verifisere transaksjoner.

 

Som mange andre kryptovalutaer er tilbudet av ADA-tokens begrenset, noe som betyr at ifølge programvarens regler vil det bare eksistere 45 milliarder ADA.

 

Tidlig i 2021 var 31 milliarder ADA i sirkulasjon, med de resterende 14 milliarder planlagt utstedt gjennom preging.

Ether (ETH) er hovedkryptovalutaen som driver Ethereum. I likhet med Bitcoin mintes ETH i hver blokk og distribueres til sine minere.

 

Men der Bitcoin har et begrenset tilbud, setter Ethereum ingen grense for mengden ETH som kan mintes, og tilbudet er programmert til å øke med 4,5 % hvert år.

Spesielt foreslås endringer i pengepolitikken av utviklere og stemmes over av noder og minere som kjører programvaren.

 

Ethereum-blokkjeden drives også av en annen kryptografisk funksjon kalt «gas», som er en spesiell beregningsenhet som brukes til beregningsgebyrene. Det er verdt å merke seg at jo mer kompleks beregningen er, desto mer gas vil et gitt program kreve.