Hva er en desentralisert applikasjon (dApp)?

En desentralisert applikasjon (dApp) er en fellesskapsstyrt programvareapplikasjon som kjører på et distribuert nettverk. 

dApps ligner på tradisjonelle apper, med noen viktige forskjeller. I motsetning til tradisjonelle selskaper som hoster applikasjoner, som Alphabet, Snap Inc. eller Meta, vedlikeholdes og hostes dApps vanligvis av et mer distribuert nettverk av deltakere.

dApps kobler brukerne sine direkte til hverandre ved hjelp av blokkjedeteknologi og smartkontrakter. Disse innovasjonene har gjort det mulig for dApps å erstatte rollen til et mellomliggende selskap med datakode i stedet. Denne datakoden som driver dApp-en, kan konfigureres for ulike bruksområder og er offentlig tilgjengelig for alle med internettilkobling.

Applikasjoner har blitt en integrert del av folks digitale hverdag, fra å bestille drosjer til å spore pakker og bestille teaterbilletter. Selv om disse tjenestene er praktiske, har de tradisjonelle applikasjonene vi bruker på smarttelefonene våre og andre enheter mange grunnleggende ulemper:

• Apper er opprettet og kontrollert av sentraliserte, profittdrevne selskaper. Disse selskapene krever vanligvis et gebyr eller høster inn brukernes personlige data for å generere inntekter (som mange e-handels- eller sosiale nettverkssider).
• Noen apper er kun tilgjengelige for brukere i utvalgte land eller regioner.
• Selskaper kan fjerne brukere fra apper eller fryse kontoene deres uten forvarsel.
• Selskaper krever ofte at brukerne sender inn personlig informasjon som e-postadresser, mobiltelefonnumre, bankdetaljer osv. for å opprette kontoer. 
• Brukere må stole fullt og helt på selskapene bak appene for å sikre og administrere deres personlige data og sensitive informasjon på riktig måte.

dApps har dukket opp som et peer-to-peer-alternativ til standardapplikasjoner, som er fri for innblanding fra mellomliggende selskaper. dApp-brukere tilbyr og aksepterer tjenester direkte mellom hverandre — noe som ofte betyr at ingen provisjonsgebyrer, ingen månedlige avgifter og ingen datainnsamling er nødvendig for å utføre en tjeneste.

I tillegg er de fleste dApps gratis å bruke, tilgjengelige for alle i verden og sensurresistente.

Til slutt spiller dApp-brukerne selv ofte en viktig rolle i å opprettholde nettverkets sikkerhet ved å kjøre sin egen node. De kan også være involvert i styringen av protokollen og bestemme den fremtidige strategiske retningen for prosjektet.

For at desentraliserte applikasjoner skal fungere autonomt, krever de logikkdrevne regler for å utføre grunnleggende appfunksjoner.

La oss si at en utvikler ønsket å lage en dApp som fungerte nøyaktig som Uber, Lyft eller en hvilken som helst annen samkjøringsapplikasjon. En viktig appfunksjon ville være å autonomt koble en sjåfør med en passasjer når begge parter er enige om prisen.

Appen ville også trenge et transparent system for å registrere folks transaksjoner og interaksjoner. For å være virkelig desentralisert, måtte alle i verden kunne revidere interaksjonene dApp-en tilrettelegger for. 

I tillegg ville dApp-en trenge en form for elektronisk betalingsalternativ som ville fungere over et peer-to-peer-nettverk. 

Videre ville dette nettverket ikke kreve at brukere sender inn personlig informasjon, siden personlig informasjon kan skjules ved hjelp av kryptografi. 

Til slutt, siden dApp-en ville bli utgitt uten at noe selskap overvåket den, måtte infrastrukturen være åpen kildekode. Åpen kildekode ville tillate utviklere fra appens fellesskap å gjøre forbedringer i protokollen etter lansering.

Fire kjernekomponenter kommer sammen for å oppnå målene for dApp-en:
 

1. Smartkontrakter

2. Blokkjedeteknologi

3. Kryptovaluta

4. Orakel
    

Smartkontrakter er databasert kode som utviklere kan skrive for å håndheve og utføre en rekke funksjoner. Smartkontrakter bruker forhåndsdefinerte regler for å automatisk utføre handlinger.

For å vende tilbake til samkjøringseksemplet, kan en smartkontrakt settes opp til å sende en bil til din posisjon først etter at smartkontrakten automatisk bekrefter at du har nok midler til å betale for turen. Smartkontrakten kan også programmeres til å vite at hvis du ber om en tur for seks personer, vil den måtte sende et kjøretøy med nok seter til gruppen din.

Smartkontrakten kan oppnå alt dette basert på reglene som er programmert inn i den, i stedet for å stole på en enkelt persons vurdering.

Dette er grunnen til at mange anser smartkontrakter for å være en desentralisert måte å utføre forretningslogikk på. Det er også grunnen til at smartkontrakter ofte har blitt sammenlignet med salgsautomater. Med salgsautomater, hvis du legger inn nok penger og du gjør et valg, da vil du motta varen du valgte. 

Når de er programmert og distribuert, krever smartkontrakter (som salgsautomater) ingen mellommann for å utføre reglene sine. De er tillitsløse mekanismer som utviklere kan bruke for å fjerne menneskelige mellomledd fra utførelsen av avtaler, noe som gjør dem perfekte for autonome plattformer. Til tross for fraværet av menneskelig involvering ved utførelse av avtaler, kan autoriserte utviklere fortsatt gjøre periodiske tekniske oppdateringer for å holde applikasjonen sikker og interoperabel med andre plattformer.

Blokkjedeteknologi er en type transparent, distribuert database med informasjon som fungerer som den underliggende teknologien bak Bitcoin-protokollen og ulike andre typer kryptovalutaer. Bitcoins blokkjede sporer transaksjoner av sin egen kryptovaluta, men andre blokkjedenettverk som Cardano, Solana og Polkadot kan spore alle slags annen informasjon utover transaksjoner.

Tradisjonelt administrerer et enkelt selskap, for eksempel en bank, en sentral hovedbok med transaksjoner, kontoinformasjon og andre data. En blokkjede er imidlertid avhengig av et globalt nettverk av frivillige deltakere, kalt «noder».

Alle med internettilkobling kan bli en node og bidra til å administrere et blokkjedenettverk. Denne muligheten for alle til å bli med og delta i vedlikehold av informasjon er det som gir blokkjeder en av deres definerende egenskaper, nemlig å være desentralisert. Selve blokkjeden bidrar til å opprettholde enighet om gyldigheten av informasjon lagret på hver av disse nodene takket være en spesiell funksjon kalt en konsensusmekanisme.

Blokkjedenettverk lar brukere opprettholde en viss grad av anonymitet ved transaksjoner. Dette er fordi oppgaver utføres gjennom kryptografisk genererte adresser, kjent som en offentlig nøkkel.

Ingen personlige data kreves for å registrere seg — dApp-brukere trenger bare å koble til sine krypto-lommeboknøkler, som er en streng med tilfeldig genererte bokstaver og tall kalt en alfanumerisk kode. Hvis du er interessert i å lære mer om kryptografien som driver kryptovalutaer, kan du lese artikkelen vår Hvordan bruker kryptovalutaer kryptografi?

En av de største fordelene med blokkjedehovedbøker er deres uforanderlighet, noe som betyr at når verifiserte data er lagt til hovedboken, kan de ikke endres — bare oppdateres. Informasjon publisert på blokkjeden er også sensursikker og offentlig tilgjengelig for alle med internettilkobling.

Til slutt, i stedet for å holde én kopi på en enkelt server, kopieres og distribueres informasjon lagret på en blokkjede til alle deltakere i nettverket. Denne funksjonen fjerner ethvert enkelt feilpunkt og gjør blokkjedenettverk vanskelige å kompromittere — spesielt når nettverket vokser.

Kryptovaluta gir et middel for å overføre verdi på en peer-to-peer-måte ved hjelp av et blokkjedenettverk. Disse ikke-fysiske tokenene kan kjøpes via en plattform som Kraken, tjenes fra krypto-mining, eller tas ut fra kryptovaluta-minibanker. Investorer holder kryptovalutaene sine i en personlig digital konto, kalt en kryptovaluta-lommebok. 

Innenfor dApps kan kryptovalutaer tilrettelegge for betalinger for ting som kjøp av tjenester eller varer. Alternativt kan de også tillate innehavere å delta i on-chain governance.

Governance-tokener gir innehavere stemmerett over hvordan en dApp administreres og utvikles. Jo flere governance-tokener en person har, desto mer vekt har de i stemmeprosessen.

De fleste dApps krever eksterne data for å fungere korrekt. Tross alt stammer ikke all informasjon som blokkjeder sporer, faktisk fra selve blokkjeden.

Et desentralisert prediksjonsmarked, som Augur, vil for eksempel måtte hente nøyaktig, levende informasjon fra ikke-blokkjede-baserte kilder for å avgjøre veddemål. For å hente disse dataene uten å stole på en enkelt enhet, bruker blokkjeder en automatisert tjeneste kalt et «orakel». 

Orakler som Chainlink og Band Protocol mater data direkte til dApps via et API i stedet for en enkelt tredjepart. Dette gjør at data fra ikke-blokkjede-kilder kan bringes inn i dApps på en pålitelig, men fortsatt desentralisert måte.

dApps bruker disse dataene til å opprette og oppfylle betingelser programmert inn i smartkontrakter, noe som betydelig utvider nytten av desentraliserte applikasjoner.

Utviklere kan lage dApps for å tilby et bredt spekter av tjenester, fra nettmarkedsplasser som Origin til videostrømmeplattformer som Livepeer. Praktisk talt kan enhver eksisterende applikasjon i dag transformeres til en autonom, peer-to-peer-drevet dApp.

Hovedbruksområdet for dApps er å fjerne avhengigheten av sentraliserte, monopolistiske applikasjoner. Tradisjonelle apper krever ofte skjulte gebyrer og tar store kutt fra brukerne sine.

La oss forestille oss at en rekke Airbnb-verter ønsket en desentralisert romutleieapplikasjon utviklet. Hensikten med denne dApp-en ville være å redusere deres avhengighet av et enkelt selskap for å matche romleverandører med romsøkere, samtidig som de kunne beholde mer av fortjenesten sin. Alt de ville trenge å gjøre er å samle midler og finne et anerkjent team av utviklere for å bygge dApp-en.

Når den er lansert, vil dApp-en kjøre autonomt, fjerne mellomleddsgebyrer og la verter koble seg direkte til kundene sine. Etter at brukere kobler til sin web3-lommebok, kan interaksjon med denne typen dApp være like enkelt som å bruke en hvilken som helst tradisjonell nettside eller nettjeneste.

dApps kan også effektivisere tjenester som tradisjonelt er tidkrevende på grunn av menneskelig involvering. Tenk på tjenester som livsforsikring. I stedet for å vente uker på en utbetaling, kan en smartkontrakt programmeres til å frigjøre midler umiddelbart når en dødsattest er sendt inn og verifisert.

De siste årene har utviklingen av dApps ført til opprettelsen av desentralisert finans (DeFi)-sektoren. Dette begrepet refererer til et økosystem av dApps som tilbyr en rekke peer-to-peer finansielle tjenester, inkludert token-bytte, utlån, låneopptak og forsikring.

Disse autonome applikasjonene lar hvem som helst effektivt bli sin egen bank. Folk kan låne ut sine egne eiendeler til et globalt basseng av tradere og låntakere, og samle inn renter for å gjøre det. Disse finansielle tjenestene, inkludert Uniswap, Curve, Aave og andre, håndheves av automatiserte smartkontrakter, noe som betyr at brukere ikke trenger å stole på motparter for å oppfylle sine forpliktelser.

For å ta opp et DeFi-lån, må en bruker sette inn en tilstrekkelig mengde sikkerhet i en bestemt krypto-lommebokadresse. Disse midlene kontrolleres utelukkende av smartkontrakten som umiddelbart refunderer utlåneren hvis låntakeren misligholder sine lånebetalinger.

Denne funksjonaliteten gir full beskyttelse og sikkerhet for utlåneren og betyr at de trygt kan gjøre forretninger med hvem som helst i verden. For låntakere kan de få tilgang til kapital uten å trenge en kredittvurdering eller omfattende dokumentasjon. Denne fordelen er avgjørende viktig for ubankede borgere i utviklingsland som ellers ikke ville hatt tilgang til finansielle tjenester.

Nå som du har lært alt om desentraliserte applikasjoner, er du klar til å ta neste skritt på din kryptoreise? Klikk på knappen nedenfor for å kjøpe desentraliserte applikasjonstokener på Kraken i dag!