Bitcoins fagrapport (whitepaper) ble publisert 31. oktober 2008 på en e-postliste for kryptografi. Programvaren ble lansert 9. januar 2009. 

Ethereums fagrapport (whitepaper) ble publisert mot slutten av 2013, og programvaren ble lansert i juli 2015.

 

I 2022 gjennomgikk nettverket en omfattende oppgradering der det gikk over til en ny Proof of Stake-blokkjede. Denne oppgraderingen legger grunnlaget for bedre skalerbarhet og tekniske forbedringer fremover.

Bitcoin ble skapt av en pseudonym person eller gruppe med navnet Satoshi Nakamoto. Den dag i dag er Bitcoins skaper fortsatt ukjent. 

Ethereum ble skapt av 19 år gamle Vitalik Buterin (med bidrag fra mange andre til koden).

 

Buterin var tidligere grunnlegger av publikasjonen Bitcoin Magazine og Thiel Fellow i 2014. 

BTC (Merk: På andre plattformer kan BTC vises som XBT)

ETH (Merk: ETC er en tidligere versjon av Ethereum-programvaren, nå driftet separat). 

Bitcoin er en åpen kildekode-programvare som lar sin globale kundebase forvalte et digitalt pengetilbud utenfor kontroll av myndigheter eller sentralbanker.

 

Den ble skapt som respons på den globale finanskrisen i 2008 for å bekjempe inflasjon. Den første utvunnede blokken inneholdt faktisk meldingen: «The Times 03/Jan/2009 Chancellor on brink of second bailout for banks» – en melding mange mener vitner om prosjektets revolusjonære hensikt.

 

Bitcoin-programvaren lar datamaskiner som kjører den, føre en hovedbok (blokkjeden) som registrerer alle transaksjoner utført med valutaen (BTC) gjennom håndhevelse av et sett regler.

 

Bitcoin-blokkjeden er et fullstendig register over nettverkets transaksjonshistorikk, validert av noder – altså enkeltpersoner som kjører programvaren. Dette sikrer at ingen BTC kan kopieres eller endres, og at bitcoins ikke kan opprettes eller brukes i strid med reglene.

 

Bitcoins er knappe, delbare og overførbare – egenskaper som gjør dem til en verdifull alternativ valuta.
 

Ethereum ble skapt med ambisjonen om å bli en global plattform med åpen kildekode for tilpassede eiendeler og nye typer økonomiske applikasjoner. 

 

Ethereum bruker blokkjedeteknologi for å desentralisere produkter og tjenester i en rekke bruksområder utover penger.

 

Hittil har Ethereum gått gjennom flere tydelige faser som har fremhevet ulike sider av nettverkets muligheter.

 

I 2017 strømmet gründere til Ethereum under det berømte «ICO-boomet», der skapere forsøkte å hente kapital til nye prosjekter ved å selge nylig pregede tokens bygget på Ethereum-blokkjeden. I denne perioden ble Ethereum sett på som en slags global kapitalallokator og finansieringsmekanisme.

 

En fremvoksende sektor av Ethereum, kalt desentralisert finans (DeFi), har fortsatt å tiltrekke seg oppmerksomhet siden debuten i 2020. Denne bevegelsen skapte desentraliserte applikasjoner (dApps) som skulle automatisere finansielle tjenester som utlån og lån – uten behov for en tradisjonell bank eller mellommann.

Bitcoins fagrapport (whitepaper), med tittelen «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System», ble utgitt av Satoshi Nakamoto i 2008.

 

De første 50 bitcoins ble utvunnet da programvaren ble lansert, noe som gjorde det mulig for et desentralisert nettverk av datamaskiner å drive en digital økonomi som fortsatt blomstrer i dag. 

 

Satoshi forlot prosjektet i 2011 og har ikke latt høre fra seg siden, men du kan lese mer om hans (eller hennes) tanker om teknologien i ulike e-poster og foruminnlegg. 

 

Siden den gang har hundrevis av utviklere bidratt til å forbedre Bitcoins kode – fra rutinemessige feilrettinger til større effektivitetsforbedringer.

Vitalik Buterin så for seg Ethereum som en «verdensmaskin» der hvem som helst kunne lansere og kjøre applikasjoner. 

 

Ideen ble drevet frem av den ideelle organisasjonen Ethereum Foundation, som solgte 72 millioner ETH – Ethereums kryptovaluta – i et crowdsale og hentet inn $18 millioner. 

 

Det som tidlig skilte Ethereum fra mengden, var det livlige utviklermiljøet som raskt vokste frem rundt prosjektet. 

 

Viktige bidrag til teknologien kom fra utviklere som Gavin Wood, Jeff Wilke, Joseph Lubin og Charles Hoskinson – som alle senere ble fremtredende stemmer i blokkjedeøkosystemet. 

Kjernen i Bitcoins design er muligheten for to brukere å sende BTC til hverandre fra hvor som helst i verden, uten behov for en mellommann. 

 

For å holde nettverket sikkert og desentralisert, og samtidig regulere tilførselen av nye penger i økonomien, bruker Bitcoin en prosess kalt «Mining (utvinning)».

 

I dette systemet, kalt Proof of Work (PoW), konkurrerer minere om å løse kryptografiske oppgaver for å foreslå blokker som utgjør Bitcoin-blokkjeden. 

 

Når en miner oppdager en blokk, kunngjøres den for nettverket, og når den er verifisert av alle noder, mottar mineren nylig pregede BTC. 
 

For å lage dapper skriver utviklere programmer, kalt Smartkontrakter, og distribuerer koden til Ethereum-blokkjeden. Disse dappene er i bunn og grunn store konstruksjoner av Smartkontrakter som aktiveres hvis og når bestemte betingelser er oppfylt.

 

Etter The Merge-oppdateringen i 2022 bruker Ethereum nå Proof of Stake (PoS) som konsensusmekanisme for blokkjeden. 

 

Under denne modellen kan enhver kunde som eier minst 32 ETH låse disse midlene i en Smartkontrakt og tjene belønninger for å bidra til å legge til nye blokker i blokkjeden.

 

Merk: Deltakere som ønsker å stake mindre enn 32 ETH, kan gjøre det via protokoller for likvid staking og tjene en andel av stakingbelønningene.

En av Bitcoins største fordeler er pengepolitikken – bare 21 millioner BTC vil noensinne komme i sirkulasjon. 

 

Da den første blokken ble utvunnet i 2009, ble 50 BTC satt i omløp – en blokkbelønning som halveres omtrent hvert fjerde år. Denne hendelsen kalles halvering. 

 

Gjennom denne prosessen er over 19,8 millioner BTC blitt tilgjengelig per 2025. Den siste bitcoinen anslås å bli utvunnet i 2140.

Ether (ETH) er den viktigste kryptovalutaen som driver Ethereum. Etter nettverkets overgang til Proof of Stake utstedes ny ETH som belønninger til validatorer i stedet for minere. 

 

I motsetning til Bitcoin setter ikke Ethereum noen grense for hvor mye ETH som kan preges. Etter lanseringen av EIP 1559 blir et fast beløp av hvert ETH-transaksjonsgebyr nå permanent ødelagt, eller «burned». Burn-raten varierer basert på nettverksaktivitet og kan over tid bidra til å begrense Ethereums ubegrensede tokenforsyning.

 

Endringer i pengepolitikken foreslås av utviklere og voteres over av nodene og validatorene som kjører programvaren.