Avlive kryptomyter: Bitcoin er ikke støttet av noe

Reglene i Bitcoin-protokollen fastslår at bare 21 millioner bitcoin noensinne vil eksistere. Disse monetære enhetene frigis programmatisk i sirkulasjon og følger en forhåndsbestemt utstedelsesplan som ikke kan endres av en enkelt person, et selskap eller en regjering.

For tiden er omtrent 20 millioner bitcoin allerede frigitt i sirkulasjon. De resterende myntene forventes å bli gradvis frigitt i sirkulasjon i løpet av de neste hundre årene.

Denne beviselig begrensede tilgangen, kombinert med den sensurresistente, grenseløse og tillatelsesfrie naturen til Bitcoin-transaksjoner, er det som gjør kryptovalutaen verdifull. Dette er unike iboende egenskaper som fiat-valutaer og andre aktivaklasser ikke besitter.

I tillegg er bitcoin mer bærbar, delelig og fungibel enn fysisk valuta. Den kan også nås av hvem som helst i verden med en smart enhet og internettforbindelse, noe som gjør den til et virkelig globalt valutasystem.

Bitcoin er støttet av en kombinasjon av kompleks matematikk og kryptografiteknikker som gjør at protokollen kan fungere. Mer spesifikt bruker Bitcoin en rekke kryptografiske algoritmer for å sikre nettverket sitt og utstede valutaen.

Sammen legger disse algoritmene grunnlaget for et robust elektronisk betalingssystem som er tillatelsesfritt, grenseløst og sensurresistent.

Bitcoin-protokollen, som den er kjent, opererer basert på et sett med datakodede regler som dikterer viktige parametere for sin opprinnelige kryptovaluta. Et distribuert nettverk av frivillige følger disse reglene og utfører nøkkelroller, som mining, for å bidra til å vedlikeholde og sikre nettverket ved hjelp av datamaskinene sine. De frivillige blir ofte belønnet for arbeidet sitt på nettverket via mining-belønninger.

På denne måten kan Bitcoin erstatte mye menneskelig involvering med programvare. Du kan tenke på det som en salgsautomat. Protokollen fungerer i stor grad automatisk, men krever fortsatt mennesker for å bidra til å vedlikeholde den.

Bitcoin er avhengig av sitt nettverk av frivillige for å sørge for sikkerhet. 

Hver frivillig opprettholder sin egen kopi av Bitcoin- blokkjeden, og fungerer i hovedsak som en uavhengig eier av regnskapsboken. Dette betyr at selv om Bitcoin-nettverket teoretisk sett skulle bli kompromittert, kan en fullstendig historikk over alle transaksjoner hentes fra én enkelt persons datamaskin, og med nok noder som rapporterer inn, kan den bekreftes å være sann og nøyaktig.

Den største trusselen mot et offentlig blokkjedenettverk som Bitcoins er et 51 %-angrep. Dette skjer når en person eller en gruppe mennesker samler nok ressurser til å oppnå majoritetskontroll over nettverket. 

Hvis en enkelt enhet er i stand til å kontrollere mer enn 51 % av et nettverks hash rate (den totale summen av all beregningskraft rettet mot mining), får de muligheten til å korrumpere integriteten til regnskapsboken. Dette kan innebære å kunne dobbelbruke midler og blokkere innkommende transaksjoner etter eget ønske.

Sannsynligheten for et 51 %-angrep reduseres imidlertid etter hvert som nettverket vokser i størrelse. Jo flere frivillige som er forpliktet til mining av Bitcoin, desto større er hash rate. Dette betyr i sin tur at ondsinnede aktører må skaffe en enda større mengde beregningskraft for å ta over nettverket. På nåværende nivåer ville det koste en svimlende sum penger å iscenesette denne typen angrep mot Bitcoin.

Tradisjonelt sett var nasjonale valutaer som amerikansk dollar eller britiske pund støttet av tilsvarende gullreserver. Dette betydde at hver enhet av fysisk valuta kunne løses inn når som helst for dens verdi i gull.

Ved å knytte papirsedler til en verdifull, begrenset vare, bidro det til å sikre verdien av den underliggende valutaen og begrenset mengden nye enheter som kunne utstedes. 

Til slutt hemmet knappheten på gull økonomisk vekst, og landene var ivrige etter å ekspandere raskere enn tilgjengeligheten av gull ville tillate. Dette førte til at de forlot gullstandarden og løsrev valutaene sine fra enhver fysisk dekning.

Til dags dato har alle nasjonale valutaer gått over til «fiat»-valutaer. Disse har ingen dekning fra virkelige eiendeler. I stedet er verdien av den underliggende valutaen avhengig av hvert lands respektive regjerings evne til å betale ned sin gjeld.

Prisene på fiat-valutaer er ikke lenger fastsatt til verdien av en vare, men basert på stabiliteten til regjeringen som utsteder den, samt de generelle prinsippene for tilbud og etterspørsel. Generelt sett, jo sterkere et lands økonomi er, desto høyere er etterspørselen og verdien av dets fiat-valuta.

Uten dekning i gull har fiat-valutaer ingen egenverdi. Deres eneste pengeverdi bestemmes av tilliten brukerne har til sine respektive regjeringer for å opprettholde økonomisk stabilitet.

Gjennom overdreven utskrivning av nye valutaer og dens medfølgende effekt av å forårsake inflasjon, faller kjøpekraften til disse fiat-valutaene vanligvis betydelig over tid. Mellom 1900 og 2010 falt kjøpekraften til den amerikanske dollaren med 98 %.

I noen tilfeller kan stigende priser føre til hyperinflasjon, noe som ofte betyr undergang for den underliggende fiat-valutaen. Det er generelt akseptert at hyperinflasjon oppstår når den månedlige inflasjonsraten overstiger 50 % (når prisene på generelle varer og tjenester blir 50 % dyrere innenfor en én-måneders periode).

Over 35 fiat-valutaer har kollapset fra hyperinflasjon i det tjuende århundre alene. Når borgere innser at pengene deres taper seg raskt i verdi, kan de bestemme seg for å veksle dem til andre utenlandske valutaer eller råvarer for å sikre seg mot løpsk inflasjon. Hyperinflaterte valutaer mister også sin internasjonale appell, noe som får land til å veksle ut og holde mer stabile eiendeler.

Fiat-valutaer har derfor bare verdi og funksjon når regjeringer opprettholder dem skikkelig som et pålitelig byttemiddel.

På nasjonalt nivå sikres fiatvalutaer av banknettverket og håndhevende myndigheter.

Banker sikrer innskyternes midler og er betrodd å sikre hovedregistre, kundenes personlige informasjon og så videre. 

Lokale etater som politiet sørger for at innbyggerne ikke oppretter eller sirkulerer sine egne penger.

På internasjonalt nivå er landene til syvende og sist avhengige av sine militære styrker for å sikre sine fiatvalutaer. Som verdens reservevaluta brukes den amerikanske dollaren til å avregne internasjonal handel og investeringer. Dette oppsto kort tid før avslutningen av andre verdenskrig, etter et internasjonalt møte kjent som Bretton Woods-konferansen.

Dette ga USA en rekke privilegier, nemlig en konsekvent global etterspørsel etter deres valuta. USA forlot gullstandarden i 1971, og Bretton Woods-avtalen ble formelt ratifisert noen år senere. For å opprettholde dollarens status som verdens reservevaluta, må USA nå opprettholde sin militære makt for å sikre at landene fortsetter å bruke den.

Samlet sett er det tydelig at Bitcoin representerer et transparent, globalt tilgjengelig valutasystem som beviselig er knapt, har en klar pengepolitikk og styres utelukkende av brukerne. Videre fungerer Bitcoin som et grenseoverskridende, pålitelig betalingssystem som fungerer 24/7, 365 dager i året.

Fiatvalutaer, derimot,  er et tvangsmessig håndhevet byttemiddel som bare et utvalgt fåtall har rett til å forvalte. Med andre ord er fiat heller ikke “støttet av noe”. Denne betraktningen bør få alle som bruker det samme argumentet mot Bitcoin til å tenke seg om.

Klar til å ta neste steg på kryptoreisen din med den pålitelige og transparente børsen? Klikk på knappen nedenfor for å komme i gang med Kraken i dag!