Hva er harde og myke blokkjede-forgreninger?

I konteksten av blokkjede-regnskaper refererer en forgrening til prosessen med å implementere en ny oppgradering i et blokkjedenettverk. 

Etter hvert som blokkjede-prosjekter utvikler seg, oppdaterer utviklere regelmessig underliggende protokoller for å støtte nye programvareoppgraderinger eller rette opp utdatert funksjonalitet.

Avhengig av typen oppgradering som implementeres, kan den være bakoverkompatibel med den opprinnelige kjeden eller ikke. I noen tilfeller påvirker ikke nye programvareoppdateringer direkte hvordan protokollen fungerer, og utviklere kan implementere dem uten å forårsake forstyrrelser i nettverket. Disse er kjent som myke forgreninger.

Samtidig er noen oppgraderinger komplekse og kan introdusere helt nye funksjoner som ikke er bakoverkompatible med den eldre koden. Aktivering av disse spesifikke endringene krever mer innsats og kan noen ganger være svært forstyrrende for nettverket. Disse er kjent som harde forgreninger.

Å forstå forskjellige typer blokkjede-forgreninger kan være et viktig skritt for å forstå det fulle potensialet i blokkjedeteknologi. La oss derfor komme i gang.

Det finnes to hovedtyper av blokkjede-forgreninger: 

• En myk forgrening: en bakoverkompatibel oppdatering av protokollreglene som ikke skaper to separate kjeder. Den muliggjør en sømløs overgang, da alle noder i nettverket kan fortsette å validere transaksjoner og blokker, og opprettholde konsensus selv om noen deltakere velger å ikke oppgradere programvaren sin.
• En hard forgrening: en betydelig og irreversibel avvik i blokkjedens protokollregler, som resulterer i to separate og inkompatible kjeder. Dette skjer vanligvis når en vesentlig endring gjøres i blokkjedens kode, noe som ofte fører til opprettelsen av en ny kryptovaluta og et nytt fellesskap.

En myk forgrening oppstår når utviklere foretar en bakoverkompatibel oppgradering av en blokkjede-protokoll.

Etter en myk forgrening kan noder som kanskje ikke har oppgradert til den nyeste versjonen av protokollen, fortsatt operere i blokkjedenettverket uten forstyrrelser. Transaksjoner og blokker som samsvarer med de nye reglene er gyldige og kompatible med blokker som ble bekreftet før den myke forgreningen, samt nye blokker som opprettes etter den myke forgreningen.

Myke forgreninger brukes vanligvis til å implementere mindre endringer, som feilrettinger eller optimaliseringer. Dette er fordi myke forgreninger kan utføres uten å forårsake en fullstendig kjede-splitting.

En hard forgrening er en ikke-bakoverkompatibel endring i en blokkjede-protokoll.

Harde forgreninger resulterer i betydelige og irreversible endringer i blokkjede-protokollen, som gjør at den nye versjonen av blokkjeden ikke lenger er i synkronisering med den forrige versjonen.

Utviklere aktiverer denne typen forgrening når en større nettverksoppgradering introduserer nye blokkjede-regler som er inkompatible med den gamle protokollen.

Harde forgreninger fører til at nettverket splitter seg i to separate blokkjeder, der den ene følger den gamle protokollen og den andre følger den nye.

Hver gren som resulterer fra en hard forgrening opererer uavhengig. Dette betyr at etter en hard forgrening aksepterer nettverksnoder transaksjoner som gyldige på én gren av forgreningen, men opprettholder ikke den andre forgreningen som følge av splitten.

Harde forgreninger oppstår ofte når det er behov for å gjøre vesentlige endringer i nettverket, som å introdusere nye funksjoner, forbedre sikkerheten eller løse sårbarheter. Nettverksnoder og utviklere må oppgradere programvaren sin til den nye forgreningens versjon for å fortsette å delta i nettverket.

Utviklere og fellesskap av noder har historisk sett implementert harde forgreninger for å løse interne uenigheter blant viktige samfunnsmedlemmer. I mange tilfeller har spenninger mellom team angående nye funksjoner, viktige beslutninger eller fremtidige retninger brutt ut i opphetede offentlige kamper.

Disse kulminerte ofte med at den ene siden hardforket blokkjeden for å skape en helt ny spin-off-versjon, med sin egen unike kryptovaluta. Det er da opp til minere, noder og andre medlemmer av det bredere fellesskapet å bestemme hvilket forket nettverk de ønsker å bruke fremover.

Mange andre blokkjeder utfører imidlertid myke forgreninger mer regelmessig for å ta i bruk ny funksjonalitet eller gjøre mindre virkningsfulle oppdateringer av selve blokkjeden-protokollen. 

Mens harde forgreninger ofte kan fremstå som et resultat av uenigheter innad i fellesskapet, er myke forgreninger mer typisk et resultat av at fellesskapet gjensidig er enige om at en oppdatering må finne sted for å opprettholde nettverket.

Ethereum og Ethereum Classic

I 2016 gjennomgikk Ethereum-nettverket en hard forgrening for å rulle tilbake det berømte DAO-hacket, som involverte hackere som stjal Ether (ETH) verdt millioner av dollar.

En del av fellesskapet var imidlertid uenig i denne tilnærmingen. I stedet fortsatte de å støtte den opprinnelige blokkjeden, noe som førte til opprettelsen av Ethereum Classic (ETC). 

Sjekk ut vår sammenligningsside for Ethereum vs. Ethereum Classic for mer informasjon om denne harde forgreningen og forskjellene mellom disse blokkjedene.

Disse to typene forgreninger er essensielle mekanismer i blokkjedeområdet som legger til rette for innovasjon, sikkerhetsforbedringer og skalerbarhetsforbedringer. 

Mens harde forgreninger fører til opprettelsen av nye kjeder med divergerende protokoller, introduserer myke forgreninger bakoverkompatible endringer. 

Disse forgreningene har spilt en sentral rolle i å forme blokkjedelandskapet, slik at nettverk kan tilpasse seg og utvikle seg som svar på teknologiske og fellesskapsdrevne endringer.

Nå som du har lært alt om forskjellige typer forgreninger, er du klar til å ta neste steg på din kryptoreise?

Klikk på knappen nedenfor for å opprette kontoen din og kjøpe krypto på Kraken i dag!