Hva er en desentralisert applikasjon (dApp)?

En desentralisert applikasjon (dApp) er en fellesskapsstyrt programvareapplikasjon som kjører på et distribuert nettverk. 

dApps ligner på tradisjonelle apper, men med noen viktige forskjeller. I motsetning til tradisjonelle selskaper som er vert for applikasjoner, som Alphabet, Snap Inc. eller Meta, blir dApps vanligvis vedlikeholdt og driftet av et mer distribuert nettverk av deltakere.

dApps kobler brukerne sine direkte til hverandre ved hjelp av blokkjedeteknologi og smarte kontrakter. Disse innovasjonene har gjort det mulig for dApps å erstatte rollen til et mellomleddselskap med linjer med datakode i stedet. Denne datakoden som driver dAppen, kan konfigureres for ulike bruksområder og er offentlig tilgjengelig for alle med internettforbindelse å se.

Applikasjoner har blitt en integrert del av folks digitale hverdag, fra å bestille drosjer til å spore pakker og bestille teaterbilletter. Selv om disse tjenestene er praktiske, har de tradisjonelle applikasjonene vi bruker på smarttelefonene våre og andre enheter mange grunnleggende ulemper:

• Apper opprettes og kontrolleres av sentraliserte, profittdrevne selskaper. Disse selskapene tar vanligvis et gebyr eller høster inn brukernes personlige data for å generere inntekter (som mange nettbutikker eller sosiale nettverkssider).
• Noen apper er bare tilgjengelige for brukere i utvalgte land eller regioner.
• Selskaper kan fjerne brukere fra apper eller fryse kontoene deres uten forvarsel.
• Selskaper krever ofte at brukerne deres sender inn personlig informasjon som e-postadresser, mobiltelefonnumre, bankdetaljer osv. for å opprette kontoer. 
• Brukere må stole fullt og helt på selskapene bak appene for å sikre og administrere personopplysningene og sensitiv informasjon på riktig måte.

dApps har dukket opp som et peer-to-peer-alternativ til standardapplikasjoner, som er fri for innblanding fra mellomleddselskaper. dApp-brukere tilbyr og aksepterer tjenester direkte mellom hverandre — noe som ofte betyr at det ikke kreves provisjonsgebyrer, månedlige kostnader eller datainnsamling for å utføre en tjeneste.

I tillegg er de fleste dApps gratis å bruke, tilgjengelige for alle i verden og sensurresistente.

Til slutt spiller dApp-brukere selv ofte en viktig rolle i å opprettholde sikkerheten til nettverket ved å kjøre sin egen node. De kan også være involvert i styringen av protokollen og bestemme den fremtidige strategiske retningen til prosjektet.

For at desentraliserte applikasjoner skal fungere autonomt, krever de logikkdrevne regler for å utføre grunnleggende appfunksjoner.

La oss si en utvikler ønsket å lage en dApp som fungerte nøyaktig som Uber, Lyft eller en annen applikasjon for persontransport. En viktig appfunksjon ville være å autonomt koble en sjåfør med en passasjer når begge parter er enige om prisen.

Appen ville også trenge et transparent system for å registrere folks transaksjoner og interaksjoner. For å være virkelig desentralisert, måtte hvem som helst i verden kunne revidere interaksjonene som dAppen tilrettelegger for. 

I tillegg ville dAppen trenge en form for elektronisk betalingsmulighet som ville fungere over et peer-to-peer-nettverk. 

Videre ville dette nettverket ikke kreve at brukere sendte inn sin personlige informasjon, da personlig informasjon kan sløres ved hjelp av kryptografi. 

Til slutt, siden dAppen ville bli utgitt uten at noe selskap overvåket den, måtte infrastrukturen være åpen kildekode. Åpen kildekode ville tillate utviklere fra appens fellesskap å gjøre forbedringer i protokollen etter lansering.

Fire kjernekomponenter kommer sammen for å oppnå dAppens mål:
 

1. Smarte kontrakter

2. Blokkjede-teknologi

3. Kryptovaluta

4. Orakel
    

Smarte kontrakter  er databasert kode som utviklere kan skrive for å håndheve og utføre en rekke funksjoner. Smarte kontrakter bruker forhåndsdefinerte regler for automatisk å utføre handlinger.

For å vende tilbake til eksemplet med samkjøring: en smart kontrakt kan settes opp til å sende en bil til din plassering først etter at den smarte kontrakten automatisk verifiserer at du har nok midler til å betale for turen. Den smarte kontrakten kan også programmeres til å vite at hvis du bestiller en tur for seks personer, vil den måtte sende et kjøretøy med nok seter for gruppen din.

Den smarte kontrakten kan oppnå alt dette basert på reglene som er programmert inn i den, i stedet for å stole på en enkelt persons dømmekraft.

Dette er grunnen til at mange anser smarte kontrakter for å være en desentralisert måte å utføre forretningslogikk på. Det er også grunnen til at smarte kontrakter ofte har blitt sammenlignet med salgsautomater. Med salgsautomater, hvis du legger inn nok penger og du gjør et valg, så vil du motta varen du valgte. 

Når de er programmert og distribuert, krever smarte kontrakter (som salgsautomater) ingen mellomledd for å utføre reglene sine. De er tillitsløse mekanismer som utviklere kan bruke til å fjerne menneskelige mellomledd fra utførelsen av avtaler, noe som gjør dem perfekte for autonome plattformer. Til tross for fraværet av menneskelig involvering ved utførelse av avtaler, kan autoriserte utviklere fortsatt gjøre periodiske tekniske oppdateringer for å holde applikasjonen sikker og interoperabel med andre plattformer.

Blokkjedeteknologi er en type gjennomsiktig, distribuert database med informasjon som fungerer som den underliggende teknologien bak Bitcoin-protokollen og ulike andre typer kryptovalutaer. Bitcoins blokkjede sporer transaksjoner av sin egen kryptovaluta, men andre blokkjedenettverk som Cardano, Solana og Polkadot kan spore alle slags annen informasjon utover transaksjoner.

Tradisjonelt sett administrerer ett enkelt selskap, for eksempel en bank, en sentral hovedbok med transaksjoner, kontoinformasjon og andre data. En blokkjede er imidlertid avhengig av et globalt nettverk av frivillige deltakere, kalt «noder».

Alle med internettilkobling kan bli en node og bidra til å administrere et blokkjedenettverk. Denne muligheten for alle til å bli med og delta i vedlikehold av informasjon er det som gir blokkjeder en av deres definerende egenskaper: å være desentralisert. Blokkjeden selv bidrar til å opprettholde enighet om gyldigheten av informasjon lagret på hver av disse nodene, takket være en spesiell funksjon kalt en konsensusmekanisme.

Blokkjedenettverk lar brukere opprettholde en viss grad av anonymitet når de utfører transaksjoner. Dette er fordi oppgaver utføres gjennom kryptografisk genererte adresser, kjent som en offentlig nøkkel.

Ingen personlige data kreves for å registrere seg — dApp-brukere trenger bare å koble til sine kryptolommeboknøkler, som er en streng av tilfeldig genererte bokstaver og tall kalt en alfanumerisk kode. Hvis du er interessert i å lære mer om kryptografien som driver kryptovalutaer, kan du lese artikkelen vår Hvordan bruker kryptovalutaer kryptografi?

En av de største fordelene med blokkjedehovedbøker er deres uforanderlighet, noe som betyr at når verifiserte data er lagt til hovedboken, kan det ikke endres – bare oppdateres. Informasjon publisert på blokkjeden er også sensursikker og offentlig tilgjengelig for alle med internettilkobling.

Til slutt, i stedet for å beholde én kopi på en enkelt server, kopieres og distribueres informasjon lagret på en blokkjede til alle deltakere i nettverket. Denne funksjonen fjerner ethvert enkelt feilpunkt og gjør blokkjedenettverk vanskelig å kompromittere – spesielt ettersom nettverket vokser.

Kryptovaluta gir en mulighet til å overføre verdi på en peer-to-peer-måte ved hjelp av et blokkjedenettverk. Disse ikke-fysiske tokenene kan kjøpes via en plattform som Kraken, tjenes fra kryptoutvinning, eller tas ut fra kryptovaluta-minibanker. Investorer oppbevarer sine kryptovalutaer på en personlig digital konto, kalt en kryptovaluta-lommebok. 

Innenfor dApps kan kryptovalutaer legge til rette for betalinger for ting som kjøp av tjenester eller varer. Alternativt kan de også la innehavere delta i on-chain-styring.

Styringstokener gir innehavere stemmerett over hvordan en dApp administreres og utvikles. Jo flere styringstokener en person har, desto mer vekt har de i stemmeprosessen.

De fleste dApps krever eksterne data for å fungere korrekt. Tross alt stammer ikke all informasjon blokkjeder sporer, faktisk fra blokkjeden selv.

Et desentralisert prediksjonsmarked, som for eksempel Augur, vil trenge å hente nøyaktig, levende informasjon fra ikke-blokkjede-baserte kilder for å avgjøre spill. For å hente disse dataene uten å stole på en enkelt enhet, bruker blokkjeder en automatisert tjeneste kalt en «orakel». 

Orakler som Chainlink og Band Protocol mater data direkte til dApps via et API i stedet for en enkelt tredjepart. Dette gjør at data fra ikke-blokkjede-kilder kan bringes inn i dApps på en pålitelig, men likevel desentralisert måte.

DApps bruker disse dataene til å opprette og oppfylle betingelser programmert i smarte kontrakter, noe som utvider nytten av desentraliserte applikasjoner betydelig.

Utviklere kan lage dApps for å tilby et bredt spekter av tjenester, fra nettbaserte markedsplasser som Origin til videostrømmeplattformer som Livepeer. I prinsippet kan enhver eksisterende applikasjon i dag transformeres til en autonom, peer-to-peer-drevet dApp.

Hovedbruken for dApps er å fjerne avhengigheter av sentraliserte, monopoliserte applikasjoner. Tradisjonelle apper tar ofte skjulte gebyrer og store kutt fra brukerne sine.

La oss forestille oss at en rekke Airbnb-verter ønsket en desentralisert applikasjon for romutleie utviklet. Formålet med denne dAppen ville være å redusere avhengigheten av et enkelt selskap for å matche romtilbydere med romsøkere, samtidig som de kunne beholde mer av fortjenesten sin. Alt de ville trenge å gjøre er å samle midler og finne et anerkjent team av utviklere for å bygge dAppen.

Når den er lansert, ville dAppen kjøre autonomt, fjerne mellomleddsgebyrer og la verter koble seg direkte til kundene sine. Etter at brukere kobler til sin web3 wallet, kan interaksjonen med denne typen dApp være like enkel som å bruke en hvilken som helst tradisjonell nettside eller onlinetjeneste.

dApps kan også effektivisere tjenester som tradisjonelt er tidkrevende på grunn av menneskelig involvering. Tenk på tjenester som livsforsikring. I stedet for å vente i uker på en utbetaling, kunne en smartkontrakt programmeres til å frigjøre midler umiddelbart når et dødsattest var sendt inn og verifisert.

De siste årene har utviklingen av dApps ført til etableringen av sektoren for desentralisert finans (DeFi). Dette begrepet refererer til et økosystem av dApps som tilbyr en rekke peer-to-peer finansielle tjenester, inkludert token-bytte, utlån, lån og forsikring.

Disse autonome applikasjonene gjør det mulig for hvem som helst å effektivt bli sin egen bank. Folk kan låne ut sine egne eiendeler til en global pool av tradere og låntakere, og samle renter for dette. Disse finansielle tjenestene, inkludert Uniswap, Curve, Aave og andre, håndheves av automatiserte smartkontrakter, noe som betyr at brukere ikke trenger å stole på at motparter ærer sine forpliktelser.

For å ta opp et DeFi-lån, må en bruker sette inn en tilstrekkelig mengde sikkerhet til en bestemt kryptolommebokadresse. Disse midlene kontrolleres utelukkende av smartkontrakten som umiddelbart refunderer utlåneren hvis låntakeren misligholder sine lånebetalinger.

Denne funksjonaliteten gir full beskyttelse og sikkerhet for utlåneren og betyr at de trygt kan gjøre forretninger med hvem som helst i verden. For låntakere kan de få tilgang til kapital uten å trenge en kredittvurdering eller omfattende dokumentasjon. Denne fordelen er av avgjørende betydning for ubankede borgere i utviklingsland som ellers ikke ville hatt tilgang til finansielle tjenester.

Nå som du har lært alt om desentraliserte applikasjoner, er du klar til å ta neste steg på din kryptoreise? Klikk på knappen nedenfor for å kjøpe desentraliserte applikasjonstokener på Kraken i dag!