Hva er Bitcoin whitepaper?

Den 31. oktober 2008 ble et ni-siders forskningsdokument publisert i en e-postliste for kryptografi på nett, hvor konseptet for en helt ny type penger ble skissert. 

Med tittelen “Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System,” lovet den foreslåtte Bitcoin-protokollen å tilby en tillitsløs form for digital valuta som var grenseløs, sikret med kryptografi og drevet uavhengig av banker.

En anonym person eller gruppe mennesker kalt Satoshi Nakamoto utga dokumentet midt i en global finanskrise utløst av kollapsen i USAs boligmarked — en hendelse som senere skulle bli kjent som den store resesjonen.

På den tiden tjente banker milliarder av dollar på å pakke sammen risikable boliglån og selge dem videre til investorer som sikrede gjeldsprodukter. Disse produktene var enormt populære, delvis fordi fremtredende ratingbyråer ble finansielt insentivert til å gradere dem som investeringer av topp kvalitet. 

Det amerikanske eiendomsmarkedet blomstret på grunn av rekordlave renter, noe som drev etterspørselen etter disse stadig mer subprime boliglånssikrede verdipapirene. 

Uunngåelig stanset eiendomsmarkedet opp da den økonomiske aktiviteten i USA begynte å trekke seg sammen. 

Tusenvis av mennesker som hadde fått boliglån uten å gjennomføre inntektskontroller eller betale forskuddsbetalinger, begynte å misligholde i massevis. Dette førte til at pensjonsfond, forretningsbanker og andre finansinstitusjoner som hadde investert enorme summer i usikre gjeldsprodukter, gikk konkurs. 

Kanskje det mest kjente eksemplet var konkursen i Lehman Brothers bank, som mange anser som toppen av kollapsen.

Sjokkbølger fra krisen spredte seg gjennom globale finansmarkeder og forårsaket utbredte resesjoner. Under den store resesjonen mistet utallige mennesker jobbene og hjemmene sine. Imidlertid ble kun én amerikansk trader noensinne arrestert.

Dramatisk endring var på høy tid.

Bitcoin-whitepaperet ga en oversikt over hvordan Satoshi Nakamotos ambisiøse protokoll ville fungere, inkludert:

• Hvordan bitcoin-transaksjoner fungerer.

• Hvordan nettverkskonsensus og verifisering oppnås.

• Hvordan nettverket sikres mot angrep.

Dette dokumentet var lik en teknisk konstitusjon. Det var et styrende dokument for en ny form for penger som var statsløs og fullstendig desentralisert.

Ved å utnytte eksisterende teknikker fra kryptografi og den gryende blokkjede-ledgerteknologien, hevdet Nakamoto at det var mulig å skape et digitalt betalingssystem som ikke var avhengig av en betrodd mellommann. 

I stedet ble et peer-to-peer-nettverk av frivillige foreslått som en måte å drive systemet på, likt hvordan et Tor-nettverk fungerer. Dette, kombinert med digitale signaturer generert ved hjelp av kompleks matematikk og kryptografiske algoritmer, ville tillate brukere å entydig bevise eierskapet sitt til midler uten å avsløre sensitiv informasjon. 

Bemerkelsesverdig nok ville bitcoin også gi brukere den selvsuverene evnen til å godkjenne egne transaksjoner.

For å la brukere godkjenne sine egne transaksjoner, uten en betrodd mellommann, trengte man et system som forhindret behandling av ugyldige transaksjoner — nemlig dobbeltbruk av de samme midlene.

Nakamoto løste dette problemet ved å innlemme en konsensusmekanisme utviklet av kryptograf og administrerende direktør i Blockstream, Adam Back. Konsensusmekanismer er systemer som oppmuntrer en gruppe distribuerte brukere, hvorav et flertall ikke kjenner hverandre og heller ikke skal stole på hverandre, til å handle ærlig når de er enige om en enkelt dataoppføring.

Kjent som proof-of-work (PoW), krever Backs mekanisme at brukere investerer tid og datakraft for å vinne en kryptografibasert konkurranse før de utfører den viktige rollen med datavalidering. Ved å tvinge frivillige til å ha noe på spill, ble sannsynligheten for at de handlet uærlig betydelig redusert.

Nakamoto erkjente at et peer-to-peer-drevet nettverk kun kan være sikkert forutsatt at et flertall av brukerne handler ærlig basert på reglene kodet inn i protokollen. 

Når nye blokker med transaksjonsdata legges til blokkjeden og verifiseres av minst 51 % av nettverket, opprettes en enkelt “ærlig” kjede som alle er enige om er den sanne historien om gyldige transaksjoner. Selv om angripere forsøker å opprette sine egne ugyldige blokker, vil resten av nettverket avvise dem til fordel for den lengste kjeden.

Men hva om et flertall av Bitcoin-blokkjeden kontrolleres av en enkelt angriper, eller en samarbeidende gruppe angripere? Denne typen angrep — kjent som et 51 %-angrep — ville gi angriperne makt til å endre rekkefølgen på, og til og med blokkere, innkommende transaksjoner hvis de var i stand til å overgå den lengste kjeden og erstatte den med sin egen.

De ville imidlertid ikke være i stand til å opprette nye bitcoin-enheter etter eget ønske eller endre utstedelsesraten. Disse parameterne kontrolleres av protokollens underliggende kode, ikke av nettverksvalidatorer.

Nakamoto sammenlignet dette med Gambler’s Ruin-problemet, der det, med mindre angriperne var konsekvent vellykkede tidlig i angrepet, blir stadig mer usannsynlig at de ville klare å utføre angrepet og etablere en lengre kjede.

Forfatteren(e) av Bitcoin White Paper opererte under pseudonymet, Satoshi Nakamoto.

Til tross for å ha oppgitt at de var en mann fra Japan i en av sine onlineprofiler, gjorde den pseudonyme programmereren(e) en omfattende innsats for å skjule sin sanne identitet. 

År senere, og etter at en lang rekke mennesker har forsøkt å hevde å være Bitcoins skaper, er vi ikke nærmere å vite hvem Satoshi Nakamoto er eller var.

Nakamoto jobbet med Bitcoin-protokollen de første to årene etter lanseringen, mellom 2009 og 2011. 

I april 2011 la de igjen en melding som overlot kontrollen over domenet Bitcoin.org til Martii Malmi – en av de tidligste Bitcoin-utviklerne. Mange mener dette var siste gang Nakamoto var aktiv på nettet, selv om usikre meldinger har dukket opp noen år senere fra gamle kontoer.

Bitcoin.org var den aller første Bitcoin-relaterte nettsiden, registrert i august 2008 av Nakamoto og Malmi. Nettsiden hostet det originale Bitcoin white paper-dokumentet i over et tiår før nChain Chief Scientist, Craig Wright, vant standardopphavsrettskrav til det i en britisk rettsdom avsagt i 2021.

Fremveksten av Bitcoin-whitepaperet markerte første gang et levedyktig og tilgjengelig digitalt valutasystem ble foreslått for verden — et system som skulle styrke enkeltpersoner og fjerne deres avhengighet av sentraliserte finansinstitusjoner.

Andre forsøk hadde blitt gjort tidligere for å etablere en kryptografibasert digital valuta, men ingen ble noen gang utviklet.

I 1998, et tiår før utgivelsen av Bitcoin-whitepaperet, publiserte kryptograf Wei Dai to forslag på cypherpunks e-postliste — en nå beryktet gruppe kryptografer som Satoshi Nakamoto og Adam Back tilhørte. I den presenterte han sitt eget elektroniske kontantsystem kalt B Money.

I motsetning til Bitcoin forble Dais B Money teoretisk. Hans første forslag klarte ikke å løse dobbeltsvindelproblemet, mens det andre forslaget innebar et stablecoin-lignende utstedelsessystem som Dai senere innrømmet "ikke var et fullstendig praktisk design."

Mange av funksjonene som utgjorde B Money, ble imidlertid senere adoptert i Bitcoin-protokollen, inkludert et peer-to-peer-nettverk, digitale signaturer og PoW-konsensusmekanismen. 

Samme år som Dai foreslo B Money, konseptualiserte Nick Szabo – et annet medlem av den opprinnelige cypherpunk-gruppen – Bit Gold. 

I likhet med B Money hadde Bit Gold en rekke lignende komponenter som Bitcoin, men det var også deler som var iboende sentraliserte. Servere (frivillige nettverksnoder) måtte stoles på for å handle ærlig når de tidsstemplet transaksjoner eller registrerte titler, noe som skapte avhengigheter som Bitcoin ikke hadde. Szabo bemerkeT her at "Nakamoto forbedret en betydelig sikkerhetsmangel som mitt design hadde" og bestemte seg til slutt for ikke å utvikle det videre. 

Bitcoins triumf som verdens første levedyktige kryptovaluta er et bevis på Nakamotos geni og det innovative arbeidet til andre fremtredende kryptografer. Bitcoin-whitepaperet er den dag i dag en av de viktigste forskningsartiklene som noensinne er publisert, og banet vei for en revolusjonær ny finansiell grense.

Ønsker du å lære mer om verdens første kryptovaluta? Gå over til siden "Hva er Bitcoin?" som ligger i Krakens Læringssenter for et dypere innblikk. 

Hvis du er interessert i å lære mer om de ulike typene kryptovalutaer som kom etter Bitcoin, kan du besøke Krakens side "Typer kryptovaluta". 

Nå som du har lært om Bitcoins opprinnelse, er du klar til å ta neste steg og kjøpe noen! Kom i gang på Kraken med så lite som $10.