Hva er Bitcoin-whitepaperet?

Den 31. oktober 2008 ble et ni-siders forskningsdokument publisert på en online kryptografi-e-postliste, som skisserte konseptet for en helt ny type penger. 

Med tittelen “Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System,” lovet den foreslåtte Bitcoin-protokollen å tilby en tillitsløs form for digital valuta som var grenseløs, sikret av kryptografi og opererte utenfor bankenes kontroll.

En anonym person eller gruppe mennesker kalt Satoshi Nakamoto ga ut dokumentet midt i en global finanskrise utløst av kollapsen i USAs boligmarked – en hendelse som senere skulle bli kjent som den store resesjonen.

På den tiden tjente banker milliarder av dollar på å pakke sammen risikable boliglån og selge dem videre til investorer som sikkerhetsstillede gjeldsprodukter. Disse produktene var enormt populære, delvis fordi fremtredende ratingbyråer ble finansielt motivert til å vurdere dem som investeringer av topp kvalitet. 

Det amerikanske eiendomsmarkedet blomstret på grunn av rekordlave renter, noe som drev etterspørselen etter disse stadig mer risikable subprime mortgage-backed securities. 

Uunngåelig stagnerte eiendomsmarkedet da den økonomiske aktiviteten i USA begynte å trekke seg sammen. 

Tusenvis av mennesker som hadde fått boliglån uten inntektskontroller eller betaling av forskudd, begynte å misligholde i stor skala. Dette førte til at pensjonsfond, forretningsbanker og andre finansinstitusjoner som hadde investert enorme summer i usikre gjeldsprodukter, gikk konkurs. 

Det kanskje mest kjente eksemplet var konkursen i Lehman Brothers bank, som mange anser som kollapsens høydepunkt.

Sjokkbølger fra krisen spredte seg gjennom globale finansmarkeder og forårsaket utbredte resesjoner. Under den store resesjonen mistet utallige mennesker jobbene og hjemmene sine. Imidlertid ble bare én amerikansk trader noensinne arrestert.

Dramatisk endring var for lengst på tide.

Bitcoin-whitepaperet ga en oversikt over hvordan Satoshi Nakamotos ambisiøse protokoll ville fungere, inkludert:

• Hvordan Bitcoin-transaksjoner fungerer.

• Hvordan nettverkskonsensus og verifisering oppnås.

• Hvordan nettverket sikres mot angrep.

Dette dokumentet var som en teknisk grunnlov. Det var et styrende dokument for en ny form for penger som var statsløs og fullstendig desentralisert.

Ved å utnytte eksisterende teknikker fra kryptografi og gryende blokkjede-teknologi, hevdet Nakamoto at det var mulig å skape et digitalt betalingssystem som ikke var avhengig av en betrodd mellommann. 

I stedet ble et peer-to-peer-nettverk av frivillige foreslått som en måte å drive systemet på, likt hvordan et Tor-nettverk fungerer. Dette, kombinert med digitale signaturer generert ved hjelp av kompleks matematikk og kryptografiske algoritmer, ville tillate brukere å utvetydig bevise sitt eierskap til midler uten å avsløre sensitiv informasjon. 

Bemerkelsesverdig nok ville Bitcoin også gi brukere den selvsuverene evnen til å godkjenne egne transaksjoner.

For å tillate brukere å godkjenne egne transaksjoner, uten en betrodd mellommann som fungerer i midten, måtte det være et system på plass som forhindrer behandling av ugyldige transaksjoner – nemlig dobbeltforbruk av de samme midlene.

Nakamoto løste dette problemet ved å innlemme en konsensusmekanisme utviklet av kryptograf og administrerende direktør i Blockstream, Adam Back. Konsensusmekanismer er systemer som oppmuntrer en gruppe distribuerte brukere, hvorav et flertall ikke kjenner hverandre eller på noen måte bør stole på hverandre, til å handle ærlig når de blir enige om en enkelt dataregistrering.

Kjent som proof-of-work (PoW), krever Backs mekanisme at brukere investerer sin tid og datakraft for å vinne en kryptografibasert konkurranse før de utfører den svært viktige rollen som datavalidering. Ved å tvinge frivillige til å ha noe på spill, ble sannsynligheten for at de handlet uærlig betydelig redusert.

Nakamoto erkjente at et peer-to-peer-drevet nettverk bare kan være sikkert forutsatt at et flertall av brukerne handler ærlig basert på reglene kodet inn i protokollen. 

Når nye blokker med transaksjonsdata legges til blokkjeden og verifiseres av minst 51 % av nettverket, opprettes en enkelt «ærlig» kjede som alle er enige om er den sanne historien om gyldige transaksjoner. Selv om angripere forsøker å opprette egne ugyldige blokker, vil resten av nettverket avvise dem til fordel for den lengste kjeden.

Men hva om et flertall av Bitcoin-blokkjeden kontrolleres av en enkelt angriper, eller en sammensvergelse av angripere? Denne typen angrep – kjent som et 51 %-angrep – ville gi angripere makten til å endre rekkefølgen på, og til og med blokkere, innkommende transaksjoner hvis de klarte å overgå den lengste kjeden og erstatte den med sin egen.

De ville imidlertid ikke kunne opprette nye enheter av Bitcoin etter eget ønske eller endre utstedelseshastigheten. Disse parameterne kontrolleres av protokollens underliggende kode, ikke av nettverksvalidatorer.

Nakamoto sammenlignet dette med Gambler’s Ruin-problemet, der det, med mindre angripere var konsekvent vellykkede tidlig i angrepet, blir stadig mer usannsynlig at de ville klare å gjennomføre angrepet og etablere en lengre kjede.

Forfatteren(e) av Bitcoin-whitepaperet opererte under pseudonymet Satoshi Nakamoto.

Til tross for at de oppga å være en mann fra Japan i en av sine online-profiler, gjorde den pseudonyme programmereren(e) en omfattende innsats for å skjule sin sanne identitet. 

År senere, og etter at en lang rekke mennesker har forsøkt å hevde å være Bitcoins skaper, er vi ikke nærmere å vite hvem Satoshi Nakamoto er eller var.

Nakamoto jobbet med Bitcoin-protokollen de første to årene etter lanseringen, mellom 2009 og 2011. 

I april 2011 la de igjen en melding som overleverte kontrollen over domenet Bitcoin.org til Martii Malmi – en av de tidligste Bitcoin-utviklerne. Mange tror dette var siste gang Nakamoto var aktiv online, selv om usikre meldinger har dukket opp noen år senere fra gamle kontoer.

Bitcoin.org var den første Bitcoin-relaterte nettsiden noensinne, registrert i august 2008 av Nakamoto og Malmi. Nettsiden var vert for det originale Bitcoin-whitepaper-dokumentet i over et tiår før nChain-sjefsforsker, Craig Wright, vant standardkravet om opphavsrett til det i en britisk rettsavgjørelse levert i 2021.

Fremveksten av Bitcoin-whitepaperet markerte første gang et levedyktig og tilgjengelig digitalt valutasystem ble foreslått for verden – et som hadde som mål å styrke enkeltpersoner og fjerne deres avhengighet av sentraliserte finansinstitusjoner.

Andre forsøk hadde blitt gjort tidligere for å etablere en kryptografibasert digital valuta, men ingen ble noen gang utviklet.

I 1998, et tiår før utgivelsen av Bitcoin-whitepaperet, publiserte kryptograf Wei Dai to forslag på cypherpunks-e-postlisten – en nå beryktet gruppe kryptografer som Satoshi Nakamoto og Adam Back tilhørte. I den presenterte han sitt eget elektroniske kontantsystem kalt B Money.

I motsetning til Bitcoin forble Dais B Money teoretisk. Hans første forslag klarte ikke å løse dobbeltforbruksproblemet, mens det andre forslaget involverte et stablecoin-lignende utstedelsessystem som Dai senere innrømmet «ikke var et komplett praktisk design».

Mange av funksjonene som utgjorde B Money, ville imidlertid senere bli tatt i bruk i Bitcoin-protokollen, inkludert et peer-to-peer-nettverk, digitale signaturer og PoW-konsensusmekanismen. 

Samme år som Dai foreslo B Money, konseptualiserte Nick Szabo – et annet medlem av den originale cypherpunk-gruppen – Bit Gold. 

I likhet med B Money hadde Bit Gold en rekke lignende komponenter som Bitcoin, men det var også deler som var iboende sentraliserte. Servere (frivillige nettverksnoder) måtte stoles på for å handle ærlig når de tidsstemplet transaksjoner eller registrerte titler, noe som skapte avhengigheter som Bitcoin ikke hadde. Szabo merket her at «Nakamoto forbedret en betydelig sikkerhetsmangel som mitt design hadde» og bestemte seg til slutt for ikke å utvikle det videre. 

Bitcoins triumf som verdens første levedyktige kryptovaluta er et bevis på Nakamotos genialitet og det innovative arbeidet til andre fremtredende kryptografer. Bitcoin-whitepaperet er den dag i dag et av de viktigste forskningsdokumentene som noensinne er publisert, og banet vei for en revolusjonerende ny finansiell grense.

Ønsker du å lære mer om verdens første kryptovaluta? Gå over til siden «Hva er Bitcoin?» i Krakens Læringssenter for en dypere dykk. 

Hvis du er interessert i å lære mer om de ulike typene kryptovalutaer som kom etter Bitcoin, kan du besøke Krakens side «Typer kryptovaluta». 

Nå som du har lært om opprinnelsen til Bitcoin, er du klar til å ta neste skritt og kjøpe noen! Kom i gang på Kraken med så lite som 10 $.