Hva er krypto-oppbevaring?

• Depot er en tilstand der noe er under kontroll, vergemål eller beskyttelse
• Kryptoforvaring viser til metoden som brukes for å beskytte kryptovaluta ved å oppbevare de private nøklene som er knyttet til en kryptovalutalommebok
• Det finnes flere former for kryptoforvaring – hver med sine egne fordeler og avveininger
• Både uavhengige løsninger og tredjepartsløsninger, samt online- og offline-alternativer, er tilgjengelige for å bidra til å oppbevare kryptovaluta og sikre dine digitale eiendeler

Det er viktig å forstå at i motsetning til en lommebok som oppbevarer kontantene dine, oppbevarer ikke kryptolommeboken din faktisk kryptovalutaen din kryptovaluta. I stedet ligger kryptovalutaen din permanent på blokkjeden.

Det kryptolommeboken din, eller depotlommeboken som er knyttet til kryptoinvesteringsplattformen din, faktisk oppbevarer, er et sett med private nøkler.

Private nøkler er alfanumeriske koder som brukes i kryptografi, og som fungerer på omtrent samme måte som passord.

Både offentlige og private nøkler består av en lang rekke bokstaver og tall som bidrar til å bevise eierskap til midler som oppbevares i en kryptolommebok. Du kan se på de offentlige nøklene dine som et bankkontonummer eller et brukernavn som du kan dele med hvem som helst. 

Private nøkler ligner derimot på PIN-koden eller passordet ditt. Det er de private nøklene som til syvende og sist gir deg tilgang til midlene dine, og derfor bør de private nøklene dine aldri deles med noen.

Private nøkler brukes til å signere transaksjoner digitalt og godkjenne overføringer. Denne digitale signaturen kringkaster eierskapet ditt til kryptoaktiva til blokkjedenettverket uten å avsløre detaljene i selve de private nøklene.

Så lenge de private nøklene dine er sikre, er kryptovalutaen din trygg. Det er til syvende og sist måten du velger å sikre de private nøklene dine på, som definerer forvaringsmetoden din.

Hvis du vil lære mer om private nøkler, kryptografi og teknologien som driver kryptovaluta, kan du lese artikkelen vår i Learn Center Hvordan bruker kryptovalutaer kryptografi?

Generelt kan løsninger for å sikre de private nøklene dine deles inn i to kategorier: varm- og kaldlagring. Uansett hvilken forvaringsordning du velger, vil de private nøklene dine oppbevares i én eller begge av disse lommeboktypene.

Varm lagring viser til løsninger for selvforvaring som fortsatt er koblet til internett. Disse programvarelommebøkene lar deg gjennomføre transaksjoner online og samhandle med ulike børsplattformer og desentraliserte apper (dApps). 

Fordi de er koblet til internett, kan varme lommebøker imidlertid være mer utsatt for hackingforsøk enn motstykkene deres i kaldlagring. Tilgangen til dem kan også være begrenset av geografiske restriksjoner som håndheves via enhetens IP-adresse.

Kaldlagrings løsninger holder de private nøklene dine helt frakoblet internett og regnes generelt som den sikreste måten å oppbevare kryptoeiendeler på. Transaksjoner som gjennomføres med kaldlagringsløsninger, signeres lokalt, noe som gjør dem langt mindre utsatt for hacking.

Maskinvarelommebøker er en kaldlagringsløsning som er tilgjengelig for forbrukere som ønsker fullt eierskap til kryptovalutaen sin. Mange plattformer for kryptoinvestering oppbevarer også kundenes eiendeler i kaldlagring for å øke sikkerheten på plattformen.  

Til syvende og sist bestemmes beskyttelsen av de private nøklene dine av forvaringsordningen og lagringsalternativene dine. Valget mellom alternativene dine vil avhenge av hvor mye risiko du er villig til å ta, og hvor mye ansvar du er villig til å påta deg.

Mange mener at kryptovaluta og blokkjedeteknologi gir mennesker en enestående grad av økonomisk selvstendighet. Kryptovalutaer som Bitcoin er desentraliserte og kontrolleres ikke av en myndighet, et selskap eller en annen mellommann. Når en person eier kryptovaluta, kan vedkommende derfor ha full kontroll over hvordan eiendelen oppbevares.

Når en tredjepartsforvalter av kryptovaluta, for eksempel en børs, oppbevarer de private nøklene dine, har de i siste instans ansvaret for å kontrollere kryptovalutaen din. Mens disse institusjonene har kontroll over kryptovalutaen din, kan eiendelene dine være underlagt regulatoriske begrensninger eller stå i fare for å bli stjålet som følge av sikkerhetsbrudd.

Dette har ført til det populære uttrykket "Ikke dine nøkler, ikke dine mynter," som fortsatt er et mantra i bevegelsen for selvforvaring av kryptovaluta.

Når du selv har full kontroll over de private nøklene dine, vet du at det bare er du som kontrollerer eiendelene dine. Det er denne graden av full kontroll (og ansvar) som gjør at du kan oppnå økonomisk selvstendighet gjennom kryptovaluta.

Selvfølgelig har dette ansvaret ved forvaltning av økonomisk selvstendighet også sine fallgruver. Hvis du for eksempel legger igjen lommeboken din på en bar, vil du sannsynligvis miste all tilgang til pengene i den. Det samme skjer med kryptovalutaen din hvis du mister de private nøklene dine. Når du oppbevarer kryptovalutaen din selv, finnes det ikke noe kundeservicenummer du kan ringe hvis du gjør en feil, og det er svært lite sannsynlig at du vil kunne få tilbake pengene dine.

Når eiendeler dessuten oppbevares uavhengig, kan ingen børs eller mellommann forsikre eiendelene dine, og du har ingen mulighet til å kreve erstatning for tap som oppstår på grunn av en feil du har gjort.

For mange kan ansvaret som kreves for å ta sikker kontroll over de private nøklene sine, virke litt overveldende. Derfor har alternative forvaringsløsninger oppstått.

Løsninger for delvis forvaring fordeler ansvaret for å sikre private nøkler mellom flere parter. Denne forvaringsmetoden er nyttig for å administrere felles kontoer der flere personer har tilgang til den samme kryptovalutaen.

To populære løsninger for delvis forvaring er multisignatur (multisignatur)- og sikker flerpartsberegning (MPC)-teknologi.

Innen kryptografi opprettes en signatur av en enkeltperson eller en enhet for å bevise ektheten og integriteten til en melding eller transaksjon.

Med multisignatur har en gruppe enkeltpersoner eller enheter hver sine private nøkler. I stedet for å kreve én enkelt signatur for å godkjenne en transaksjon, krever multisignaturlommebøker minst to nøkler for å signere transaksjoner på et nettverk. Innehavere av eiendeler oppretter ofte multisignaturlommebøker som krever at 2 av 3 eller 3 av 5 private nøkler stemmer overens før en transaksjon godkjennes.

Multisignatur bidrar til å sikre at det ikke finnes ett enkelt fe lpunkt, og at ingen enkeltpart har full kontroll over midlene. Derfor er multisignaturbasert depot særlig vanlig blant sentraliserte plattformer med flere medstiftere som fører tilsyn med store reserver av eiendeler.

Se for deg et banksikkerhetsrom som krever tre forskjellige nøkler for å åpnes, og at tre av bankens ledere har hver sin nøkkel. For å åpne sikkerhetsrommet må minst to ledere vri om nøklene sine samtidig for å få tilgang til innholdet. Dette systemet hindrer enhver enkelt leder i å få tilgang til sikkerhetsrommet alene.

I motsetning til multisignatur fordeler sikker MPC funksjonen til en privat nøkkel mellom separate parter. 

Hver part har sine egne private inndata, men ønsker til syvende og sist å utføre en funksjon som krever de samlede inndataene fra alle partene. Partene ønsker ikke å avsløre de individuelle inndataene sine for hverandre. MPC-protokoller gjør det mulig å oppnå dette ved å tillate beregninger på krypterte eller hemmelighetsdelte data.

Under MPC-prosessen bidrar hver part med sin egen del av beregningen, men får ingen kunnskap om bidragene fra de andre partene. Hver part får bare vite resultatet av beregningen, mens de individuelle inndataene forblir skjult til slutt.

I likhet med multisignatur må et forhåndsbestemt antall nøkkeldelinger godkjenne en transaksjon før systemet signerer og validerer transaksjonen. Men måten de signaliserer godkjenning av transaksjonen på, er annerledes.

Se for deg at du og vennene dine vil bake en kake, men at dere hver har en hemmelig ingrediens dere ønsker å bidra med. Dere kan legge hver deres hemmelige ingrediens i en låst boks som plasseres i MPC-systemet. MPC fungerer som en magisk boks som blander ingrediensene uten at noen ser hva som var i boksene. I stedet avslører den bare de samlede ingrediensene i form av den ferdige, gjennomstekte kaken.

I motsetning til multisignaturteknologi fungerer sikker MPC fullstendig off-chain. Sikker MPC holder detaljene om ordningen for delvis depot – for eksempel hvor mange godkjennere som kreves for å utføre en transaksjon – private for andre blokkjede-brukere.

Ved depotordninger hos tredjepart er brukeren avhengig av en uavhengig kvalifisert depotforvalter som tar kontroll over de private nøklene som er knyttet til brukerens digitale eiendeler. Selv om de ikke alltid er «depotforvaltere» i tradisjonell finansiel betydning, fyller sentraliserte kryptovalutaplattformer som Kraken rollen som depotforvalter når kundene velger å oppbevare eiendelene sine på plattformen.

Depotbanker og forvaltere av digitale eiendeler er andre typer tredjeparts-depotforvaltere som finnes i dette markedet. Disse tjenestene retter seg imidlertid hovedsakelig mot institusjonelle investorer som trenger mer skreddersydde tjenester og virksomhetskontroller for å beskytte de digitale eiendelene sine.

Det har både fordeler og ulemper å la en tredjepart ta over depotet for de private nøklene dine. Mange nye kryptobrukere setter pris på den enkle tilgangen en depotordning hos tredjepart gir.

Når det betydelige ansvaret ved selvforvaring er fjernet, kan brukere enklere handle og overføre digitale eiendeler mellom plattformer uten først å overføre dem fra en personlig kryptolommebok. Mange tredjeparts-depotforvaltere kan også tilby forsikring for kryptobeholdningen sin i tilfelle angrep.

Fordi tredjeparten til syvende og sist er den som administrerer de private nøklene dine, har depotforvalteren i praksis kontroll over myntene dine. I enkelte tilfeller kan de velge å begrense transaksjonene dine, fryse midlene dine eller til og med blokkere tilgangen til lommeboken din. Internasjonale tilsynsmyndigheter kan også be dem om å gjøre dette. Hvis tredjeparten går konkurs, kan du dessuten miste alle midlene dine i prosessen.

Beskyttelsen av de private nøklene dine bestemmes av forvaringsordningen og lagringsalternativene dine. Hvilket alternativ du velger, avhenger av hvor stor risiko du er villig til å ta, og hvor mye ansvar du er villig til å påta deg.

Til syvende og sist er de motstridende faktorene du bør vurdere, sikkerhet og kontroll på den ene siden, og tilgjengelighet og brukervennlighet på den andre.

Selvforvaring kan være det sikreste alternativet for noen, men det enorme ansvaret ved å være den eneste personen som kan få tilgang til midlene dine, kan bli for belastende.

Når enkeltpersoner lar andre få en rolle i å kontrollere kryptovalutaen sin, gir de samtidig avkall på en viss grad av kontroll til fordel for brukervennlighet.

Avhengig av målene dine for kryptovaluta, kan ulike forvaringsmetoder være aktuelle.

For deg som ønsker å handle aktivt med kryptovalutaen din, kan tredjepartsforvaring være det mest effektive alternativet. Hvis du derimot ønsker å hodle kryptovalutaen din på lang sikt, kan selvforvaring være den sikreste løsningen.

Nå som du har lært om de ulike måtene å oppbevare kryptovalutaen din på, er du klar til å ta neste steg på reisen din? 

Registrer deg for en Kraken-konto i dag for å ta kontroll over den økonomiske friheten din og kjøpe kryptovaluta for så lite som $10.