/learn/what-is-cryptocurrency-tokenomics

Noen sentrale komponenter i tokenomikk er:

1. Tokenforsyning
2. Tokentildeling og vestingperiode
3. Tokendistribusjon (gjennom mining eller staking)
4. Insentivstrukturer og avkastning
5. Tokenbrenning og tilbakekjøp
6. Tokenets nytteverdi og styring

Hver kryptovaluta har et eget sett med egenskaper for å kunne fungere. 

Registrer deg for en Kraken-konto i dag for å kjøpe, selge og handle hundrevis av kryptovalutaer som endrer den globale økonomien.

Tokenomikk omfatter en rekke faktorer som samlet former hvordan en kryptovaluta fungerer.

Det er disse faktorene markedet kontinuerlig vurderer når verdien av et prosjekts eget token skal fastsettes.

Ved å ta bestemte valg om hvor mange tokener som finnes, hvordan de distribueres og hvilken funksjonalitet de gir, kan teamene bak kryptovalutaprosjekter forme de økonomiske modellene som får eiendelene til å fungere. 

La oss se nærmere på noen av de viktigste faktorene å vurdere for å forstå hvordan tokenomikk fungerer. 

I tokenomikk er det maksimale tilbudet av en kryptoeiendel en avgjørende egenskap. Det viser til det maksimale antallet token som noensinne kan finnes i sirkulasjon. 

Verdens første kryptovaluta, Bitcoin, ble skapt med et fast maksimalt tilbud som et direkte svar på at myndigheter verden over trykte nye penger ut av løse luften. Denne knappheten og det faste tilbudet har gjort at mange gjennom årene har sett Bitcoin som en levedyktig verdioppbevaring og en potensiell sikring mot inflasjon. 

Det inspirerte også mange senere kryptovalutaprosjekter til å sette grenser for maksimalt tilbud, og har blitt en viktig differensierende faktor for denne aktivaklassen.

En fast tilbudsgrense har betydelig innvirkning både på inflasjon og på den opplevde verdien av et kryptotoken. Med et begrenset tilbud av token kan inflasjon kontrolleres mer effektivt, siden nye token ikke kan opprettes utover det forhåndsbestemte maksimale tilbudet. Denne knappheten kan igjen øke verdien av tokenet, ettersom kundene vet nøyaktig hvor mange enheter av tokenet som noensinne kan finnes. 

Token med ubegrenset tilbud kan være problematiske for innehavere, fordi den stadige strømmen av nye token inn i markedet kan utvanne verdien av eksisterende token i sirkulasjon.

Tilbudet påvirker også et tokens markedsverdi. Markedsverdi er en nøkkelindikator som brukes til å måle den relative verdien av et token i kryptovalutamarkedet. 

Markedsverdi beregnes ved å multiplisere gjeldende markedspris på et token med det totale antallet tokens i sirkulasjon.

Vil du lære mer om hvilken rolle markedsverdi spiller for å bestemme den samlede verdien av en kryptovaluta? Les artikkelen vår i Kraken Learn Center: Hva er markedsverdi?

Det er viktig å merke seg at markedsverdi ikke nødvendigvis er en absolutt gjenspeiling av den reelle verdien av et kryptovalutaprosjekt, men én av mange indikatorer tradere kan bruke til å vurdere verdien av et prosjekt.

I kryptoprosjekter kan det ha stor betydning for tokenomikken til en gitt eiendel hvem som får tildelt tokens, og hvor lenge de beholder dem.

Tokentildelinger og vestingperioder spiller en avgjørende rolle for å sikre rettferdig fordeling og langsiktig stabilitet for kryptovalutaer. Tokentildelinger viser til fordelingen av tokens til ulike interessenter, blant annet venturekapitalister og utviklere, for å gi dem insentiver til å engasjere seg i prosjektet.

Disse tildelingene bør planlegges nøye og beskrives i tokenprosjektets fagrapport (whitepaper) eller tokenomikkmodell.

Når det gjelder fordeling av tokentildelinger, kan ulike kryptovalutaprosjekter bruke forskjellige metoder.

Venturekapitalister mottar for eksempel typisk en andel av tokens fra forhåndssalget i bytte mot viktig startkapital.

Utviklere kan på sin side få tildelt tokens som belønning for sine løpende bidrag til utviklingen av prosjektet.

For å hindre umiddelbare massesalg og mulige pump-og-dump-opplegg, innfører mange prosjekter vestingperioder.

En vestingperiode er en forhåndsbestemt tidsramme der tildelte tokens gradvis frigis til interessentene. Dette sikrer at tokens ikke dumpes på markedet på én gang, noe som kan forårsake store prissvingninger og påvirke tokenverdien negativt.

Vestingperioder har flere formål: 

1. De gir interessentene insentiv til å forbli engasjert i prosjektet på lang sikt. 
2. Ved at tokens frigis gradvis over tid, oppfordres interessentene til å bidra aktivt til kryptovalutaprosjektets vekst og suksess. 
3. Vestingperioder fremmer stabilitet i tokenprisen ved å hindre at store mengder tokens oversvømmer markedet, og beskytter dermed interessene til tokeninnehaverne.

Mining og staking er to sentrale konsepter som gir insentiver til aktiv og ærlig deltakelse i et blokkjedenettverk.

Selv om prosessene fungerer på litt ulike måter, brukes begge til å sette nye tokens i sirkulasjon.

• Mining er en prosess der transaksjoner verifiseres og legges til blokkjeden. Dette kalles proof-of-work (PoW), og minere bruker kraftige datamaskiner og konkurrerer i et prøv-og-feil-spill for å vinne retten til å foreslå den neste blokken med transaksjoner. Når de lykkes, belønnes de med nypregede tokens samt transaksjonsgebyrer. Dette gir minere et insentiv til å bidra med datakraft og energi for å opprettholde nettverkets sikkerhet og integritet. Les gjerne artikkelen vår i Kraken Learn Center, Hva er bitcoin-mining?, for å lære enda mer.
• Staking er en annen prosess enn mining, men bidrar også til å verifisere transaksjoner som legges til en blokkjede. Staking er en del av proof-of-stake-konsensusmekanismen og innebærer at deltakere låser inn, eller «staker», en viss mengde tokens i en kryptolommebok. Disse deltakerne kalles validatorer. Validatorer spiller en avgjørende rolle i staking-prosessen fordi de fastslår gyldigheten. Ved å stake tokens blir validatorer valgt ut til å validere og legge nye blokker til blokkjeden. Til gjengjeld belønnes de med nyopprettede tokens. Les gjerne artikkelen vår i Kraken Learn Center, Hva er krypto-staking?, for å lære enda mer.

Begge tilnærmingene har fordeler og ulemper – noe du kan lese mer om i artikkelen vår proof-of-work vs. proof-of-stake. 

PoW er kjent for høyere energiforbruk, men gir et svært robust og sikkert nettverk. PoS regnes vanligvis som mer energieffektivt og bedre egnet for skalerbarhet, men kan skape sentraliseringsproblemer når større innehavere dominerer valideringsprosessen.

Når et prosjekt lanserer et nytt token, må de avgjøre hvilken konsensusmekanisme som best tjener målene deres. I tillegg kan enkelte token-innehavere foretrekke ett system fremfor et annet, særlig gitt forskjellene i tekniske krav mellom PoW, PoS og andre typer konsensusmekanismer.

Yield-farming er et populært token-økonomisk konsept som lar kryptoinnehavere generere ekstra tokens ved å tilføre likviditet til protokoller innen desentralisert finans (DeFi). 

Yield-farmere bruker ulike låne- og utlånsstrategier for å maksimere avkastningen på kryptobeholdningen sin.

Desentraliserte børser som Uniswap er avhengige av likviditetstilbydere for å fungere uten mellommenn.

Les gjerne artikkelen vår i Learn Center, Hva er yield-farming?, for å lære mer.

Slike bruksområder kan gjøre enkelte tokens langt mer attraktive for potensielle kjøpere, siden de kan opptjene ekstra avkastning på kryptovalutaen de allerede eier. De kan også bidra til å dempe perioder med volatilitet i kryptomarkedet.

Tokenbrenning er et konsept som ofte brukes i kryptobransjen for å redusere et tokens sirkulerende tilbud. 

Ved å fjerne tokens fra sirkulasjon ønsker prosjekter å øke knappheten på sine egne eiendeler. Ifølge grunnleggende økonomiske prinsipper kan prisene stige dersom tilbudet synker mens etterspørselen øker eller holder seg stabil.

Formålet med tokenbrenning er å motvirke inflasjonskrefter og skape en deflatorisk effekt på tokenforsyningen. Ved å redusere det totale tilbudet av en kryptovaluta kan tokenbrenning øke verdien på de gjenværende tokenene i sirkulasjon. Dette kan være fordelaktig både for innehavere og for selve prosjektet.

Selve tokenbrenningen kan skje gjennom ulike mekanismer, for eksempel ved å brenne tokens fra prosjektets statskasse, omfordele transaksjonsgebyrer til å brenne tokens eller innføre et tilbakekjøps- og brenneprogram.

Verktøy

• Selskapsstyring

Tokenomikk er et felt i stadig utvikling som krever grundige vurderinger og strategiske beslutninger når man skal utvikle en vellykket modell for et kryptotoken. 

Prosjekter må vurdere tilbudsmekanikken til et token nøye, tilby meningsfull nytteverdi og legge frem et tydelig veikart som sikrer jevn etterspørsel etter tokenet over tid.

Alt i alt påvirker tokenomikken til en kryptovaluta ikke bare hvordan folk kan bruke kryptovalutaen, men også hvordan markedet verdsetter eiendelen.

Kraken gjør det enkelt å delta i kryptoøkonomien.

Enten du vil kjøpe kryptoeiendeler og beholde dem på lang sikt, eller konvertere kryptobeholdningen din tilbake til kontanter, gjør Kraken det enkelt.

Kraken tilbyr handel med de mest populære kryptovalutaene på markedet i dag.