Hva er en Bitcoin-halvering?

En Bitcoin-halvering er en hendelse som automatisk reduserer antallet nye Bitcoin (BTC)-enheter som kommer i sirkulasjon over tid via kryptogruvedriftsprosessen.

Denne prosessen finner sted omtrent en gang hvert fjerde år og reduserer gradvis utstedelseshastigheten for nylig utvunnet Bitcoin med 50 % hver gang.

I motsetning til tradisjonelle fiatvalutaer, der sentraliserte myndigheter kan justere pengemengden etter eget ønske, har Bitcoin et genuint endelig maksimumsantall og en fullt transparent, programmatisk kontrollert utstedelsesplan.

Dette har ført til at noen betrakter Bitcoin (BTC) som et potensielt verdilagringsmiddel, spesielt i regioner der statlig utstedte valutaer har kollapset.

Når protokollen når dette antallet, kan det ikke utvinnes mer Bitcoin.

Bitcoins klart definerte og faste inflasjonsrate er det som skiller Bitcoin fra statlig utstedte valutaer.

Mens regjeringer stadig justerer inflasjonsraten for å ta hensyn til økonomiske faktorer, opererer Bitcoin på en uforanderlig måte.

Satoshi Nakamoto, prosjektets pseudonyme skaper og forfatter av Bitcoin white paper, programmerte halveringer inn i protokollen før lanseringen i 2009.

Den siste halveringen var 20. april 2024 kl. 00:09 UTC.

På den tiden reduserte Bitcoin-protokollen automatisk mengden Bitcoin som kom i sirkulasjon som gruvebelønning fra 6,25 BTC til 3,125 BTC per blokk.

Denne blokkbelønningsraten for Bitcoin vil forbli på 3,125 BTC inntil neste halvering finner sted — 210 000 blokker senere. 

Den neste halveringen forventes å finne sted i april 2028.

Med halveringen i 2028 vil blokkbelønningen automatisk halveres igjen fra 3,125 BTC til 1,5625 BTC per blokk, inntil de neste 210 000 transaksjonsblokkene er lagt til kjeden.

Bitcoin-halveringer er en viktig del av hvordan Bitcoin-protokollene opererer. De bidrar til å sikre at mengden Bitcoin som kommer i sirkulasjon over tid gradvis reduseres.

Mange føler at dette er en viktig del av det som gjør Bitcoin knapt og til syvende og sist det som bidrar til å gi Bitcoin verdi.

Kom i gang med Bitcoin ved å registrere deg for din Kraken-konto i dag.

For å best forstå halveringer, er det nyttig å først forstå hvordan Bitcoin er forskjellig fra statlig utstedte valutaer som amerikanske dollar.

Pengepolitikken som styrer statlig utstedte nasjonale valutaer, kan endres etter sentral myndighets skjønn. Disse er ofte et lands sentralbank eller regjering. Pengepolitikk er måten en sentralbank kontrollerer mengden penger som finnes i økonomien på.

Ved å bruke pengepolitikk kan regjeringer endre pengemengden sin ved å opprette valutaenheter etter eget ønske. For å unngå mislighold av gjelden sin, har regjeringer ofte valgt å øke pengemengden. Å øke pengemengden gjør at regjeringer kan bruke nyopprettede valutaer for å oppfylle sine tidligere gjeldsforpliktelser.

Prosessen med å opprette nye valutaenheter (økt pengemengde) sies å svekke valutaen. Svekking refererer til en reduksjon i mengden varer folk kan kjøpe med hver valutaenhet. I økonomi er dette konseptet om hvor mange varer som kan kjøpes for en valutaenhet kjent som kjøpekraft.

Å opprette mange nye valutaenheter og slippe dem ut i sirkulasjon kan også drive inflasjon. Inflasjon er en økning i prisene på varer og tjenester på tvers av en økonomi.

I motsetning til fiat-valutaer er bitcoin en fullstendig desentralisert og programmatisk styrt finansiell protokoll. Ingen enkelt regjering, sentralbank eller kryptoholder kan overstyre reglene for bitcoin eller bestemme selv hvordan protokollen skal fungere.

Nye enheter av bitcoin utstedes basert på en fast tidsplan som Bitcoins anonyme skaper, Satoshi Nakamoto, programmerte inn i protokollen da den først ble lansert.

Disse reglene er hardkodet inn i bitcoins kildekode og kan kun endres med et flertallskonsensus fra alle noder i nettverket.

Bitcoin-blokkjeden bruker en type konsensusmekanisme kalt proof-of-work for å velge ærlige deltakere til å foreslå nye blokker og verifisere nye bitcointransaksjoner. 

Denne prosessen, kjent som «bitcoin-mining», bidrar til å både sikre bitcoin-nettverket og frigi nyslåtte BTC i omløp.

Bitcoin-mining er en kryptografibasert konkurranse basert på prøving og feiling. Den involverer dataoperatører — kjent som minere — som bruker spesialbygd utstyr og enorme mengder datakraft.

På grunn av likhetene sammenlignes mining av bitcoin ofte med mining av edle metaller som gull. Begge involverer betydelig innsats, spesialisert utstyr og flaks.

Men på noen måter kan mining av Bitcoin være enda mer utfordrende enn å finne gull.

Miningprosessen kan være vanskelig å forstå. Heldigvis har Kraken Learn Center laget en dedikert artikkel, Hva er bitcoin-mining?, for å forklare hvordan denne prosessen fungerer.

Fordi Bitcoin er en desentralisert og programmatisk styrt finansiell protokoll, finner bitcoin-halveringer sted automatisk via et dataprogram.

Ingen enkelt regjering, sentralbank eller kryptoholder kan overstyre Bitcoins datakodede regler. De kan heller ikke selv bestemme hvordan Bitcoin-protokollen skal fungere.

Satoshi utarbeidet reglene for halveringsmekanismen for å sikre Bitcoins langsiktige levedyktighet og funksjonalitet. Dette valget lot til slutt Bitcoins regler stå åpne for at samfunnet kunne endre dem som de fant passende, men halveringene har forblitt.

Fordi alle foreslåtte endringer må oppnå konsensus fra alle deltakere i det globale Bitcoin-nettverket, skjer endringer sjelden. Kort sagt er alle stort sett fornøyde med hvordan systemet fungerer.

For tiden følger halveringshendelser et strengt sett med parametere som ikke har endret seg siden Satoshi først skapte dem.

• Halveringer skjer etter hver 210 000 blokker med transaksjoner. Det tar omtrent fire år å nå dette antallet transaksjoner.

• Bitcoin-protokollen reduserer automatisk mengden nyslåtte bitcoin distribuert til vinnende minere som blokkbelønning med 50 %. Minere mottar halvparten så mye blokkbelønning for den neste halveringssyklusen som de gjorde fra de forrige 210 000 blokkene.

• Halvering vil fortsette til den sirkulerende tilførselen av BTC når maksimumsgrensen på 21 millioner.

• Når antallet bitcoin i omløp når 21 millioner, vil Bitcoin-protokollen slutte å utstede nye enheter i påfølgende blokkbelønninger.

• Dette øyeblikket forventes å finne sted en gang rundt år 2140.

• Etter denne tiden vil minere sannsynligvis bli tvunget til å leve av transaksjonsgebyrer alene for å behandle bitcoin-betalinger.

Bare én miner kan vinne hver runde i bitcoin-gruvekonkurransen. Dette tar vanligvis rundt 10 minutter i gjennomsnitt. Når en vinner er funnet, starter konkurransen på nytt.

Hver gang en miner vinner, får de rett til å foreslå en ny blokk med ventende transaksjoner som skal legges til Bitcoin-blokkjeden. Som en belønning mottar den vinnende mineren noe som kalles en blokkbelønning.

Bitcoin-blokkbelønninger består av en mengde nylig utmyntet bitcoin, pluss eventuelle transaksjonsgebyrer som avsenderne måtte ha inkludert.

Dette er hvordan nye enheter av bitcoin kommer i sirkulasjon. Minere selger vanligvis litt bitcoin for å dekke driftsutgiftene sine og for å sikre fortjeneste. Disse myntene ender opp i annenhåndsmarkedet, hvor andre mennesker har mulighet til å kjøpe, handle og eie dem.

Hver 210 000. blokk kutter protokollen automatisk mengden BTC som gis til minere som en blokkbelønning med 50 %. Dette er en stor sak for minere, fordi de i hovedsak får alle potensielle fortjenester de kan oppnå halvert. For å kompensere for dette søker minere stadig etter mer effektive maskiner og/eller billigere strøm for å holde seg over nullpunktet.

Ser vi tilbake på historiske prisbevegelser, har dramatiske prisøkninger fulgt etter hver halveringshendelse.

• Halvering nr. 1: 9 520 % økning i løpet av de neste 365 dagene.

• Halvering nr. 2: 3 402 % økning i løpet av de neste 518 dagene.

• Halvering nr. 3: 652 % økning i løpet av de neste 335 dagene.

Ut fra dette er gjennomsnittstiden før prisene når toppen etter en halvering rundt 406 dager.

Selvfølgelig er tidligere resultater ingen garanti for fremtidige resultater, og selv om mange mener halveringer er de grunnleggende katalysatorene for disse rallyene, kan vi ikke vite med sikkerhet om dette er tilfellet. 

Av de 21 millioner bitcoin som noensinne vil eksistere, er i underkant av 20 millioner allerede i sirkulasjon.

Det er ofte anslått at den siste bitcoin vil komme i sirkulasjon i år 2140.

Hvis det stemmer, betyr det at det teoretisk sett burde være minst 29 flere halveringshendelser mellom nå og da.

Det er umulig å vite med sikkerhet hvordan Bitcoin-markedet (eller verden) vil se ut om over hundre år.

Det er mulig at protokolloptimaliseringer og ny funksjonalitet kan gjøre at minere kan overleve komfortabelt på kun bitcoin-transaksjonsgebyrer i fremtiden. I stedet for å stole på blokkbelønninger for å dekke gruvekostnadene, kan de støttes av transaksjonsgebyrene folk inkluderer for å motivere minere til å behandle transaksjonene sine.

Vi har allerede sett hvordan innovasjoner som Ordinals har ført til at BTC-transaksjonsgebyrene har skutt i været, noe som gjør at minere kan tjene mer inntekter fra blokkene de oppdager.

Alternativt kan mennesker ha oppdaget ubegrenset ren energi innen den tid og funnet nye hypereffektive måter å utvinne bitcoin på med nesten null driftskostnader.

Bare tiden vil vise.

Uansett, slutten på blokkbelønninger betyr ikke en slutt på Bitcoin selv.

Etter at alle 21 millioner bitcoin som noensinne vil eksistere kommer i sirkulasjon, vil Bitcoin-protokollen fortsatt tillate folk å lagre verdi og utføre peer-to-peer-betalinger.

Nakamoto implementerte halveringer i Bitcoin-nettverket for å kontrollere inflasjonsraten til dens opprinnelige kryptovaluta. Andre digitale valutaer som har hardforket fra Bitcoin, som for eksempel Litecoin (LTC), fortsetter også å bruke denne mekanismen i sine protokoller.

Bitcoin-halveringsprosessen er fullstendig forskjellig fra hastigheten som statlig utstedt valuta kommer i omløp med.

I fiat-økonomier kan tilbudet øke (eller reduseres) dramatisk på et øyeblikk basert på beslutningen fra en sentralbank. I slike tilfeller kan millioner av nye enheter av en valuta komme inn (eller forsvinne fra) markedet når beslutningstakere anser det som nødvendig.

Bitcoin har ganske enkelt ikke funksjonaliteten til å tillate en enkelt enhet å endre utstedelsessystemet sitt.

På grunn av dette ser mange bitcoin som en mer robust, transparent og pålitelig form for penger.

I tillegg argumenterer mange for at halveringer har en positiv effekt på bitcoins prisdynamikk. Basert på det økonomiske prinsippet om tilbud og etterspørsel, har halveringer den effekten at de reduserer den tilgjengelige tilførselen av ny bitcoin som kommer inn i markedet over tid. Forutsatt at det er jevn etterspørsel etter kryptoaktiva, kan denne mekanismen bidra til å støtte fremtidige priser.

Halveringer representerer en av bitcoins mest spennende og innovative funksjoner.

Ikke bare ser de ut til å ha hatt gjentatte positive effekter på markedsprisen, men deres forutsigbarhet og åpenhet er nøkkelfaktorer som skiller bitcoin fra fiat-valutaer og alle andre typer aktiva.

Klar til å ta neste steg på din kryptoreise? Klikk på knappen nedenfor for å kjøpe bitcoin på Kraken i dag!