Hva er en Bitcoin-halvering?

En Bitcoin-halvering er en hendelse som automatisk reduserer antallet nye Bitcoin (BTC)-enheter som kommer i sirkulasjon over tid via kryptogruveprosessen.

Denne prosessen finner sted omtrent hvert fjerde år og kutter gradvis utstedelsesraten for nylig preget Bitcoin med 50 % hver gang.

I motsetning til tradisjonelle fiat-valutaer, hvor sentraliserte myndigheter kan justere pengemengden etter eget ønske, har Bitcoin en virkelig endelig maksimal forsyning og en fullt transparent, programmatisk kontrollert utstedelsesplan.

Dette har ført til at noen anser Bitcoin (BTC) som et potensielt verdilagringsaktivum, spesielt i regioner der statlig utstedte valutaer har kollapset.

Når protokollen når dette antallet, kan ingen flere Bitcoin utvinnes.

Bitcoins klart definerte og faste inflasjonsrate er det som skiller Bitcoin fra statlig utstedte valutaer.

Mens regjeringer stadig justerer inflasjonsraten for å ta hensyn til økonomiske faktorer, opererer Bitcoin på en uforanderlig måte.

Satoshi Nakamoto, prosjektets pseudonyme skaper og forfatter av Bitcoin white paper, programmerte halveringer inn i protokollen før lanseringen i 2009.

Den siste halveringen var 20. april 2024 kl. 00:09 UTC.

På det tidspunktet reduserte Bitcoin-protokollen automatisk mengden Bitcoin som kom i sirkulasjon som en gruvebelønning fra 6,25 BTC til 3,125 BTC per blokk.

Denne Bitcoin-blokkbelønningsraten vil forbli på 3,125 BTC til neste halvering finner sted — 210 000 blokker senere. 

Den neste halveringen forventes å finne sted i april 2028.

Med den halveringen i 2028 vil blokkbelønningen automatisk halveres igjen fra 3,125 BTC til 1,5625 BTC per blokk, inntil de neste 210 000 transaksjonsblokkene er lagt til kjeden.

Bitcoin-halveringer er en viktig del av hvordan Bitcoin-protokollene fungerer. De bidrar til å sikre at mengden Bitcoin som kommer i sirkulasjon over tid gradvis reduseres.

Mange føler at dette er en viktig del av det som gjør Bitcoin knapt og til syvende og sist det som bidrar til å gi Bitcoin verdi.

Kom i gang med Bitcoin ved å registrere deg for din Kraken-konto i dag.

For å best forstå halveringer, er det nyttig å først forstå hvordan Bitcoin skiller seg fra statlig utstedte valutaer som amerikanske dollar.

Pengepolitikken som styrer statlig utstedte nasjonale valutaer er gjenstand for endring basert på skjønn fra en sentral myndighet. Dette er ofte et lands sentralbank eller regjering. Pengepolitikk er måten en sentralbank kontrollerer mengden penger som finnes i økonomien.

Ved å bruke pengepolitikk kan regjeringer endre pengemengden ved å skape valutaenheter etter eget ønske. For å unngå mislighold av gjelden sin, har regjeringer ofte valgt å øke pengemengden. Å øke pengemengden gjør at regjeringer kan bruke nyopprettet valuta til å oppfylle sine tidligere gjeldsforpliktelser.

Prosessen med å skape nye valutaenheter (øke pengemengden) sies å debasere valutaen. Debasering refererer til en reduksjon i mengden varer folk kan kjøpe med hver valutaenhet. I økonomi er dette konseptet om hvor mange varer som kan kjøpes for en valutaenhet kjent som kjøpekraft.

Å skape mange nye valutaenheter og slippe dem ut i sirkulasjon kan også føre til inflasjon. Inflasjon er en økning i prisene på varer og tjenester i en økonomi.

I motsetning til fiat-valutaer er Bitcoin en fullt desentralisert og programmatisk kontrollert finansiell protokoll. Ingen enkelt regjering, sentralbank eller kryptoinnehaver kan overstyre reglene for Bitcoin eller selv bestemme hvordan protokollen skal fungere.

Nye Bitcoin-enheter utstedes basert på en fast tidsplan som Bitcoins anonyme skaper, Satoshi Nakamoto, programmerte inn i protokollen da den først ble lansert.

Disse reglene er hardkodet i Bitcoins kildekode og kan bare endres med et majoritetskonsensus fra alle noder i nettverket.

Bitcoin-blokkjeden bruker en type konsensusmekanisme kalt proof-of-work for å velge ærlige deltakere til å foreslå nye blokker og verifisere nye Bitcoin-transaksjoner. 

Kjent som «Bitcoin-mining», bidrar denne prosessen både til å sikre Bitcoin-nettverket og frigjøre nylig preget BTC i sirkulasjon.

Bitcoin-mining er en kryptografibasert konkurranse basert på prøving og feiling. Det involverer dataoperatører—kjent som minere—som bruker spesialbygd utstyr og enorme mengder datakraft.

På grunn av likhetene sammenlignes Bitcoin-mining ofte med utvinning av edle metaller som gull. Begge involverer en betydelig mengde innsats, spesialisert utstyr og flaks.

Men på noen måter kan Bitcoin-mining være enda mer utfordrende enn å finne gull.

Gruveprosessen kan være vanskelig å forstå. Heldigvis har Kraken Learn Center laget en dedikert artikkel, Hva er Bitcoin-mining? for å forklare hvordan denne prosessen fungerer.

Fordi Bitcoin er en desentralisert og programmatisk kontrollert finansiell protokoll, skjer Bitcoin-halveringer automatisk via et dataprogram.

Ingen enkelt regjering, sentralbank eller kryptoinnehaver kan overstyre Bitcoins datakodede regler. De kan heller ikke selv bestemme hvordan Bitcoin-protokollen skal fungere.

Satoshi utformet reglene for halveringsmekanismen for å sikre Bitcoins langsiktige levedyktighet og funksjonalitet. Dette valget gjorde til syvende og sist Bitcoins regler åpne for at fellesskapet kunne endre dem etter eget ønske, men halveringene har bestått.

Fordi alle foreslåtte endringer må få konsensus fra alle deltakere i det globale Bitcoin-nettverket, skjer endringer sjelden. Kort sagt er alle generelt fornøyde med hvordan systemet fungerer.

For tiden følger halveringshendelser et strengt sett med parametere som ikke har endret seg siden Satoshi først opprettet dem.

• Halveringer skjer etter hver 210 000. blokk med transaksjoner. Det tar omtrent fire år å nå dette antallet transaksjoner.

• Bitcoin-protokollen reduserer automatisk mengden nylig preget Bitcoin som distribueres til vinnende minere som en blokkbelønning med 50 %. Minere mottar halvparten så mye blokkbelønning for neste halveringssyklus som de gjorde fra de forrige 210 000 blokkene.

• Halveringen vil fortsette til den sirkulerende forsyningen av BTC når den maksimale forsyningsgrensen på 21 millioner.

• Når antallet Bitcoin i sirkulasjon når 21 millioner, vil Bitcoin-protokollen slutte å utstede nye enheter i påfølgende blokkbelønninger.

• Dette øyeblikket forventes å finne sted en gang rundt år 2140.

• Etter dette tidspunktet vil minere sannsynligvis bli tvunget til å leve av transaksjonsgebyrer alene for å behandle Bitcoin-betalinger.

Bare én miner kan vinne hver runde av Bitcoin-miningkonkurransen. Dette tar vanligvis rundt 10 minutter i gjennomsnitt. Når en vinner er funnet, starter konkurransen på nytt.

Hver gang en miner vinner, får de rett til å foreslå en ny blokk med ventende transaksjoner som skal legges til Bitcoin-blokkjeden. Som belønning mottar den vinnende mineren noe som kalles en blokkbelønning.

Bitcoin-blokkbelønninger består av en mengde nylig preget Bitcoin, pluss eventuelle transaksjonsgebyrer avsenderne måtte ha inkludert.

Dette er hvordan nye Bitcoin-enheter kommer i sirkulasjon. Minere selger vanligvis litt Bitcoin for å dekke driftskostnadene sine og sikre fortjeneste. Disse myntene havner i annenhåndsmarkedet, hvor andre mennesker har mulighet til å kjøpe, handle og eie dem.

Hver 210 000. blokk kutter protokollen automatisk mengden BTC som gis til minere som en blokkbelønning med 50 %. Dette er en stor sak for minere, fordi de i hovedsak får eventuell potensiell fortjeneste halvert. For å kompensere for dette, søker minere stadig mer effektive maskiner og/eller billigere strøm for å holde seg over break-even-nivåer.

Ser man tilbake på historiske prisbevegelser, har dramatiske prisøkninger fulgt etter hver halveringshendelse.

• Halvering #1: 9 520 % økning over de følgende 365 dagene.

• Halvering #2: 3 402 % økning over de følgende 518 dagene.

• Halvering #3: 652 % økning over de følgende 335 dagene.

Ut fra dette er gjennomsnittstiden før prisene topper seg etter en halvering rundt 406 dager.

Selvfølgelig er tidligere resultater ingen garanti for fremtidige resultater, og selv om mange tror halveringer er de grunnleggende katalysatorene for disse oppgangene, kan vi ikke vite med sikkerhet om dette er tilfellet. 

Av de 21 millioner Bitcoin som noensinne vil eksistere, er i underkant av 20 millioner allerede i sirkulasjon.

Det har ofte blitt anslått at den siste Bitcoin vil komme i sirkulasjon i år 2140.

Hvis det stemmer, betyr det at det teoretisk sett bør være minst 29 flere halveringshendelser mellom nå og da.

Det er umulig å vite med sikkerhet hvordan Bitcoin-markedet (eller verden) vil se ut om over hundre år.

Det er mulig at protokolloptimaliseringer og ny funksjonalitet kan tillate minere å overleve komfortabelt på Bitcoin-transaksjonsgebyrer alene i fremtiden. I stedet for å stole på blokkbelønninger for å dekke miningkostnadene sine, kan de bli støttet av transaksjonsgebyrene folk inkluderer for å motivere minere til å behandle transaksjonene sine.

Vi har allerede sett hvordan innovasjoner som Ordinals har ført til at BTC-transaksjonsgebyrene har skutt i været, noe som gjør at minere kan tjene mer inntekter fra blokkene de oppdager.

Alternativt kan mennesker ha oppdaget ubegrenset ren energi innen da og funnet nye supereffektive måter å mine Bitcoin på med nesten null driftskostnader.

Bare tiden vil vise.

Uansett betyr slutten på blokkbelønninger ikke slutten på Bitcoin i seg selv.

Etter at alle 21 millioner Bitcoin som noensinne vil eksistere kommer i sirkulasjon, vil Bitcoin-protokollen fortsatt tillate folk å lagre verdi og utføre peer-to-peer-betalinger.

Nakamoto implementerte halveringer på Bitcoin-nettverket for å kontrollere inflasjonsraten for dens opprinnelige kryptovaluta. Andre digitale valutaer som har hardforket fra Bitcoin, som Litecoin (LTC), fortsetter også å bruke denne mekanismen i sine protokoller.

Bitcoin-halveringsprosessen er helt forskjellig fra hastigheten som statlig utstedt valuta kommer i sirkulasjon med.

I fiat-økonomier kan forsyningene dramatisk øke (eller reduseres) på et øyeblikks varsel basert på beslutningen fra en sentralbank. I disse tilfellene kan millioner av nye enheter av en valuta komme (eller forlate) markedet når politikerne anser det som nødvendig.

Bitcoin har rett og slett ikke funksjonaliteten til å tillate en enkelt enhet å endre utstedelsessystemet.

På grunn av dette ser mange på Bitcoin som en mer robust, transparent og pålitelig form for penger.

I tillegg hevder mange at halveringer har en positiv effekt på Bitcoins prisdynamikk. Basert på det økonomiske prinsippet om tilbud og etterspørsel, har halveringer effekten av å redusere den tilgjengelige forsyningen av nye Bitcoin som kommer inn i markedet over tid. Forutsatt at det er jevn etterspørsel etter kryptoaktivumet, kan denne mekanismen bidra til å støtte fremtidige priser.

Halveringer representerer en av Bitcoins mest spennende og innovative funksjoner.

Ikke bare ser de ut til å ha gjentatte positive effekter på markedsprisen, men deres forutsigbarhet og åpenhet er nøkkelfaktorer som skiller Bitcoin fra fiat-valutaer og alle andre typer aktiva.

Klar til å ta neste steg i din kryptoreise? Klikk på knappen nedenfor for å kjøpe Bitcoin på Kraken i dag!